«…….kan du si det litt høyere – jeg hørte ikke hva du sa!» Nei, fordi det hamret så fælt på taket til bussen – av regnet som styrtet ned på oss. Omtrent sånn var det vi tålmodige, ivrige og lojale Holmenkollmarsjdeltagere stod pakket sammen i leddbussen fra Bogstad på vei inn til start ved Sørkedalen skiforening. Men, gradvis, i takt med solens forsiktige anmarsj (ikke synlig, men som lyskilde!), så begynte vi også å se lysere på situasjonen. Vi skulle jo bare gå et raskt lite skirenn, og litt regn har sjelden skadet oss…eller hva? På mirakuløst vis gav regnet seg brått ca 07:45, og jordet vis a vis Sørkedalen Skiforening forvandlet seg raskt til et mylder av friske farger, spretne rumper i trange trikoter og masse latter. Faen heller – vi skal jo gå skirenn jo! Det kuleste som finner-). He he – vi må selvsagt fortelle oss selv enkelte ganger at det vi driver med er på nivå med: – like kult som å henge på Løkka med en dobbel latte komfortabelt plassert i potene på en selvsikker, skjeggete og barsk fyr født på 90 tallet. Neida, det skal ikke være en kulhetskonkurranse, men med været vi våknet til lørdag morgen kan man brått få «second thoughts» i forhold til valg av hobby.
Min busskamerat var ingen ringere enn selveste Eirik Bentzen. Han har jo om mulig et av Oslos kuleste ‘hipsterskjegg’, også er han ikke minst en veldig hyggelig kar. Han kunne fortelle, med sitt sedvanlige glimt i øyet, at tumultene knyttet til værmeldingen for rennet hadde gitt klingende mynt i kassen. Folk hamstret alt fra tradisjonell smørning, nye rubbeski og alt annet tilbehør som kunne påvirke utøveren i positiv retning. I forkant av rennet pekte to retninger seg ut; rubbeski eller klister. Uten at jeg fikk spurt Øystein (Mr Driv trening) da jeg traff ham etter rennet, så antar jeg hans tre soldater som pepret seierspallen alle gikk på rubbeski. Graturlerer så mye til Milslukern/Driv trening for en utrolig lagprestasjon!
Samme skivalg som Driv (antagelse) hadde undertegnede også gjort, dog i samråd med min for anledning smøresjef. Min gode venn Carl Arthur David-Andersen, tidligere medarbeider hos Milslukern, og en mester i preppe/smøre ski, hadde sagt seg villig til å hjelpe meg med mine ski. Og for et lykketreff; jeg har ALDRI i mitt liv hatt så morsomme ski. Løpere som jeg hadde gleden av å gå sammen med i lengre perioder av løpet, var nærmest stumme av beundring da de gang på gang opplevde å få ambassadøren smettende forbi seg i løypas lettere partier. Det var spesielt en festlig skrue (hysterisk skidress!!) som gikk veldig foroverbøyd, som jeg gikk forbi sikkert 20 ganger. Han var naturligvis knallhard i motbakkene, men til hans forundring gled han ikke så godt. Det skal sies at denne utøveren egentlig ikke representerer en vanlig deltager jeg skled fra, fordi han som meg i Marcialonga 2018 gikk med…..riktig gjettet; felleski😉! Uansett, det gav meg naturligvis en god dose motivasjon å ta han igjen gang på gang.
Ola Bustad, den blideste speakeren i langrennsmiljøet (Skiforeningens egen Bjørge Lillelien), kunne meddele at det var første gangen i Holmennkollmarsjens 46 årige historie at det regnet. Rent praktisk betyr det ofte at man kan bli svært kald, og da er spesielt hender og føtter utsatt. For min egen del valgte jeg å gå rennet med gamasjene (eller ‘gaiters’ som det så barskt heter på engelsk) fra Amundsen Sport. Det var helt fantastisk, og for andre som opplevde føttene som kalde – løp og kjøp på Amundsen sin web-butikk. Selv over vannene holdt jeg meg tørr på føttene, og det overrasket andre løpere som hadde vasset i vann til knes spesielt på Fyllingen. Fleischer var tørr og fin, og av pur glede over det kloke valgte skiftet jeg ikke sokker etter rennet. De var jo tørre-)! Hvis noen lurer så skal jeg innrømme at jeg skiftet sokker til banketten. Apropos 46 rennet – hadde selv gleden av å hilse på renndeltageren som har gått samtlige renn. Heiet oppmuntrende på ham da jeg kjempet meg forbi ham mellom Storflåtan og Fyllingen. Hadde til og med gleden av å hilse på hans kone da vi tok en velfortjent Scandic burger på Holmenkollen Park etter rennet. Hun kunne fortelle at det har hatt sin pris å være gift med en mann av et slikt kaliber, men hun mente bestemt at det var mest positivt fordi mannen holdt seg i god form. Noe å ta med seg hjem!
Avslutningsvis får vi som for de siste årene berømme Skiforeningen med et prikkfritt arrangement. Det går på skinner, og er rett og slett utrolig bra. God plass i målteltet/restauranten, overdådige forundringsposer fra velvillige sponsorer, hyggelige gutter i målområdet som ordner skiene dine – ja, på alle måter en sann fornøyelse😉. Vi håper det blir 46 år til neste gang Ola kan annonsere at det regnet sist under Holmenkollmarsjen, og at vi får enda flere deltagere til start i 2020.
Langrennshilsen,
Ambassadør Fleischer