Noen tips om å navigere i kajakk

Dette innlegget vil gi deg noen tips om hvordan du i kajakk kan finne fram på sjøen, men vil ikke være en beskrivelse av å lære seg de grunnleggende ferdigheter i bruk av kart og kompass. Jeg vil i dette innlegget dele litt av mine erfaringer etter mange år i Forsvaret, mer enn 25 i år i kajakk, og senest fra vår fem måneders padletur i 2018 (The Russian – Scandinvian Kayak Expedition, https://therussian-scandinaviankayakexpedition.com/).

Det skal også bemerkes at jeg er veldig fokusert på å vite hvor jeg er hele tiden, og da innenfor 100m…

En grunnleggende regel med ferdsel på havet, eller på land, er å vite hvor du er, og ha en mening om hvorledes komme deg ditt du har tenkt deg. De fleste vil starte og slutte på samme stedet, padle bare i varmt finvær og se land hele tiden. For de er det ganske enkelt.

Dog, det er blitt stadig mer populært å padle i mer krevende forhold og i alle årstider. Da kan det være avgjørende for din velferd til enhver tid å vite hvor du er, samt ha en forståelse for du påvirkes av vær, vind og tidevann, og hvor raskt dette kan skifte. Respekt for været og havet er

vesentlig for å unngå uhell og ulykker.

Det finnes et utall av hjelpemidler for å kunne navigere trygt, noen virker bedre enn andre, og vi har alle forskjellige preferanser.

Noen generelle erfaringer

• All elektronikk som du har på dekk, vil bli ødelagt før eller siden. Prøv å legge de med skjermen ned, særlig i solskinn. Kaldt vann på varm skjerm er ingen vinner. Skjermen vil bli full av kondens
• Alle kartmapper vil få inn vann, før eller siden
• All elektronikk vil gå tom for strøm når du minst ønsker det/trenger det mest
• Blir du våt og kald nok på fingrene vil du slite med å bruke en smarttelefon/-brett
• Ha god kunnskap om å navigere på gamlemåten, med kart, kompass og klokke, samt ha dette tilgjengelig. Ikke som en god venn av meg, han har kartet nederst i bakre skott

(Sjø-)Kart

Det finnes to hovedserier av kart laget av Statens kartverk, landkart (M711) og sjøkart. Landkart har den fordelen at alle landkonturer er lett gjenkjennelige, men mangler mye data som gjelder på sjøen. Sjøkart har derimot fokus på navigering til sjøs, og er ikke like bra på landdetaljer, men har blitt bedre. I mange år brukte jeg landkart til sjøs, men etter hvert foretrekker jeg sjøkart.

Sjøkartene gir meg mer detaljer for nøyaktig navigering over tid. Du finner sjømerker, lysmerker, fyr og annet som kan være svært nyttig til å hjelpe deg å navigere. Videre så er det ingen overlapp på landkart, mens det er god overlapp på sjøkart. Dvs, at når du er ferdig med et sjøkart, så er du langt inn på neste når du skifter. På landkart må disse limes sammen, eller legges inntil hverandre i kartmappa. Dette syns jeg er klønete.

Standard sjøkart er i skala 1:50 000, fysisk ganske store og må brettes før bruk. Det er også for salg Bårsportkart i samme skala. Min erfaring er at det er så mye informasjon på Båtsportkartene, særlig i de mest populære områdene, at det kan være vanskelig å bruke. Kart produseres også i andre skalaer av mange leverandører. Alle er vi forskjellig. Jeg foretrekker skala 1:50 000 eller 1:250 000. Hodet mitt er skrudd sammen for å sammenholde disse målestokkene med virkeligheten. Andre har andre preferanser.

Fram til vi dro på fjorårets langtur, så har vi for det meste benyttet sjøkart i skala 1:50 000. Det vil se at du trenger enn 6-7 kart for en ukes tur med padling på 30-40 km/dag.  På langturen brukte vi i hovedsak kart på 1:250 000, (se kart til venstre). Det var ikke praktisk mulig å dra med seg nok kart i skala 1:50 000. Videre så hadde vi fremskutte kartlagere i København, Stockholm, St Petersburg, Kirkens, Tromsø og Ålesund. Kartene ble grovere og ikke like detaljerte, men fungerte bra for oss, særlig sammen med GPS når vi skulle fin-navigere i krevende farvann. Normalt hadde vi et kart i kartmappa på dekk, og resten pakket vanntett og tørt nede i kajakken. Vi hadde også lagt på avstandsmerker, 10 km. Det gjorde det litt lettere å følge med på distansen, sammen med klokka. jeg liker også å brette kartet slik at jeg har dagens etappe foran meg og slik at jeg kan lese det meste uten å bruke brillene.

Det som kan oppfattes som en mangel på sjøkart i skala 1:250 000 er å vite hvor du kan gå på butikken/finne et overnattingssted. Vi hadde også med oss veikart i samme skala, som sa noe om bebyggelse.

Nedenfor er noen linker hvor man kan lage sine egne kart.

• Vår leverandør av sjøkart (papir): https://www.nautiskfritid.no/categories/sjkart
• Informasjon om Sjøkart; https://kartverket.no/Kart/Sjokart/Sjokart-pa-papir/
• Lage eget sjøkart: https://kart.kystverket.no/
• Lage «Mitt turkart»: https://www.norgeskart.no/?&_ga=2.104674368.1318934135.1546810909-414595390.1546518164#!?zoom=7&lon=-48244.44&lat=6816735.81&project=dekning&layers=1004&markerLat=6847539.305786132&markerLon=55449.38842773414&panel=Turkart&sok=Tuva

Google Map

Google Map fant vi ut at var fantastisk nyttig. Når vi padlet på 1:250 000, og var usikre på hvor vi ville finne en fin strand, så var det bare å zoome inn på satellittbildene. De var stort sett av fantastisk kvalitet hele veien. Samme hjelpen fant vi når vi lette etter hotell, vertshus, restaurant, oa.  I Kvitsjøen så klarte vi ikke å få tak i kart. Vi tok da et vanlig A-4 ark, zoomet inn/ut på Google maps, og vips, så hadde vi et kart vi kunne bruke de neste dagene.

GPS (Global Position System)

For de som ikke vet hva en GPS, så er det en mottager og klokke som kan vise deg nøyaktig posisjon og tid. Avhengig av hvor mye penger du vil bruke, så kan du få mange tilleggsfunksjoner. Vi har i mange år også brukt sjøkart på vår GPS, som vi fant særlig nyttig når vi padlet på 1:250 000 kart. I stort så brukte vi GPS mest til å holde oversikt på utpadlet distanse, tid og gjennomsnittshastighet. I kronglete områder så var også det elektroniske kart godt å ha. Den første GPS holdt akkurat fra start i Oslo, rundt Sverige, langsmed Finland og gjennom Russland. Siste dagen er så sluttet den å virke, rustet i stykker.

Vi brukte også GPS som sikkerhet når vi skulle krysse større havområder, 2-4 timer. Her er det viktig å kunne legge inn mål og kurs, så hvis strømmen drar en av gårde, så vil GPS hele tiden holde pilen på målet, og du bommer ikke. Man bør ikke padle over store strekk med dårlig sikt, men havtåka kan komme plutselig og uten forvarsel. Da er det særs viktig å være godt forberedt !!  Kompass kan komme til kort under slike forhold.

Siden jeg padlet gjennom Alaska i 2004 har jeg foretrukket Garmin 64, i stadig nye utgaver. Andre liker andre GPS ‘er.

Kompass

Vi har alltid kompass på dekk. Vi benytter vanligvis standard Silva (https://www.milslukern.no/product.html/silva-kompass). I tåke og dårlig sikt, så er vår erfaring at vi ikke kan stole på at hodet styrer deg i riktig retning, vi hadde det med å dreie av hvis vi ikke brukte kompass.

Betydningen av kompass øker proporsjonalt med hvor morsomt og krevende du ønsker å padle. Det er også det eneste du har å stole på når GPS/tlf/annen elektronikk er gått i stykker. Kompass går nesten aldri i stykker. Det er lett å bruke, og vil alltid bringe deg trygt gjennom havtåka eller mørke, når du ellers har rotet det til.

Klokke og fart

Det å vite hvor fort du padler/hvor langt du padler pr tidsenhet og hvor lenge du har padlet er en svært god hjelp til å vite hvor du er, gitt at du viste hvor du startet fra, og i hvilken retning du har padlet. Over ca 3500 km hadde vi et snitt på 6,4 km/t og 34 km/dag. På kortere turer så vil de fleste erfarne padlere ha et snitt på bortimot 7 km/t. (mange velger å bruke nautisk mil og knop på sjøen. En nautisk mil er 1852 meter). Jeg pleier alltid å ha klokka festet på vesten, slik at jeg raskt kan følge med på tiden.

Når man beregner fart og distanse, så må man også ta hensyn til strøm, vind og tidevann. Dette er særlig merkbart langs vestkysten av Norge og Finnmark spesielt. Uten vind og strøm så går tidevannet i Finnmark med ca 1800 mot øst eller vest når havet stiger eller synker. Det betyr at selv om du padler i 6,8 km/t mot tidevannet, så vil framdriften din over tid kun tilsi at du forflytter deg 5km/time..

Strøm og tidevann

I indre Oslofjord så er tidevann og strøm av liten betydning, unntatt i Drøbak sundet. I Nord-Norge kan du kunne ha motstrøm på 5 knop (9,26 km/t) og forskjell på høy og lavvann på 2 meter. I Indre Oslofjord er det ca 30 cm høydeforskjell.

Den viktigste kunnskap til å forstå vær og klima er Den norske los. Kysten er delt i 7 sektorer som er gitt hver sin bok, det er en generell bok om klima og tidevann, samt et hefte som viser tidevannet langs kysten. Linker, se nedenfor.

Når vi padler langs kysten så tar vi først fram Losen og går gjennom alle de områdene vi kommer til å passere. Jeg pleier å markere de områdene som betyr noe for meg, slik at jeg lett kan finne de igjen. Jeg skriver også på kartet hvor, når og hvorledes utfordringene vil komme, samt tidevannet. Jeg pleier alltid å ta med meg de aktuelle delene av Losen når jeg drar av gårde. Før vi starter har vi derfor et generelt inntrykk av hvilke områder som er utsatt, og hver kveld går vi gjennom Losen og kartet for neste dag. På den måten vet vi når det er lurt å passere de utsatte områdene. På turen i 2018 så snudde vi døgnrytmen slik at vi padlet når tidevannet fulgte oss vestover, og sov når det gikk imot. Det er ikke alltid det mulig å gjøre det slik pga tiden til rådighet, men det gjør padledagene enklere å håndtere.

For min del liker jeg å tegne kartet for neste dag, tegne inn strømmer og styrke, været og når det er høy-/lavvann.  Det gjør det mye lettere for meg å forstå kreftene som kommer til å virke inn på meg, og jeg kan planlegge deretter.

Linker til Den norske los og tidevanntabellene:

• Den norske los, bind 1. Alminnelige opplysninger (pdf – 16,6 MB)
• Den norske los, bind 2A. Svenskegrensen – Langesund (pdf – 55,3 MB)
• Den norske los, bind 2B. Langesund – Jærens rev (pdf – 52,5 MB)
• Den norske los, bind 3. Jærens rev – Stad (pdf – 149 MB)
• Den norske los, bind 4. Stad – Rørvik (pdf – 61 MB)
• Den norske los, bind 5. Rørvik – Lødingen og Andenes (pdf – 90 MB)
• Den norske los, bind 6. Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv (pdf – 41,7 MB)
• Den norske los, bind 7. Svalbard og Jan Mayen (bokmål) (pdf – 33,7 MB)
• Den norske los, bind 7. Svalbard og Jan Mayen (engelsk) (pdf – 30,9 MB)
• Tidevannstabellene: https://kartverket.no/globalassets/nautiske-publikasjoner/tidevannstabeller-norske-kyst-svalbard.pdf

Været

Det er alltid viktig å ta en kikk på værmeldingen for det området du skal padle i FØR du går på sjøen. Det er ikke nok å sjekke værmeldingen hjemme hvis du skal ut i eksponerte strøk ! Dernest så er værApper som f.eks Yr.no veldig detaljerte, hvilket betyr at du bør sjekke været for hele ruta da, og gjerne flere ganger om dagen. I tillegg til Yr.no så brukte vi også Windy.com Appen.

Igjen dette mye viktigere langs kysten og i Nord Norge, enn indre Oslofjord. Vi padlet fra Kongsfjord i strålende solskinn, null vind og god værmelding. Da vi gikk på land etter to timer, varslet Yr 10m m/s rundt neste nes. Da var det bare å ta på seg tørrdrakten igjen

Smartphone/nettbrett

Da vi var på vår fem måneders tur i 2018, med start 2 mars, så hadde vi med oss en Iphone 7 og en Sony Ericson Xperia. Iphone var pakket vanntett i luka og en enkel «Gammeldags» telefon var pakket vanntett i vesten. Xperia’en var stukket ned i vesten uten annen beskyttelse. Den fungerte hele turen, og fungerer enda. Xperia var også lettere å bruke med våte å kalde fingere enn Iphone.

Underveis brukte vi telefonen til å lagre bilde av værmeldinger for aktuelle områder, tidevann, og ikke minst til å lete etter gode strender, overnattingssteder og restauranter.

NB, langs kysten er det ofte ikke dekning til mobilnettet. Det er derfor viktig å planlegge med at du IKKE har dekning. Når vi hadde dekning så pleide vi å ta bilde av skjermen av de data vi ønsket å ha glede av utover dagen. Mange Apper, bl a Google Map gir deg også mulighet til å laste opp kart som du kan bruke når det ikke er dekning.

God tur