Overnattingen på Rena ble tilbrakt blant annet sammen med forfatter og samfunnsdebattant Henrik Langeland. At jeg ikke utnyttet situasjonen bedre, og sugde ham tom for gode skrivemessige tips! Dere får derfor ha meg unnskyldt – rapporten under blir definitivt ikke like spennende og ‘sexy’ som Wonderboy. Temaene under middagen på den koselige gården der vi var innlosjert, et steinkast (ca 15 minutters gange) unna Tingstadjordet, dreide seg for det meste om smørning, skivalg, skirenn og lørdagens manndomsprøve. Med andre ord klassiske temaer foran vinterens store konkurranse. For de mest nysgjerrige; forfatteren går veldig fort på ski, og han noterte seg for en meget sterk tid i Birkebeinerrennet 2017.
Fredag kveld strømmet det på med rapporter fra fjellet som fortalte om tidvis veldig skarpt føre, i kombinasjon med en seig motvind. Temperaturen var rundt null grader, så vinden forvoldt ikke så mye smerte, annet enn at den for mange krevde overskuddsenergi som igjen gjorde rennet til en skikkelig utfordring. Vi møtte selv noen jenter fra NTG Lillehammer, skiskytterlinjen, og de kunne fortelle om en knallhard etappe over fjellet. Disse spreke jentene representerer definitivt neste generasjon Birkebeinere, og da selvsagt i skøyting. Jeg tror skøyting i fremtiden vil bli en populær stilart for rennet. I Mellom-Europa har de lange tradisjoner for å arrangere turrenn over to dager. Forskjellen er at de legger rennene til lørdag og søndag, mens i Norge har vi av respekt for begge stilarter, lagt opp til en bankettmulighet i kombinasjon med den fysiske utfoldelsen. Jeg har naturligvis ikke belegg for påstanden min, men jeg velger å tro på det gode i mennesket:).
Ved ankomst Rena var ambassadøren så heldig å treffe Lars som jeg hadde truffet i Italia noen år tidligere. Nå var Lars engasjert som en smører for et meget ambisiøst team med base i Midt-Norge. Du får ha meg unnskyldt Lars at jeg ikke eksakt husker temaets navn, men du var engasjert av Swix så vips hadde du sendt skiene mine gjennom en avansert rulle, og dermed var grunnvoksjobben unnagjort. 100 kroner! En perfekt handel, og maskinen hadde med kirurgisk presisjon lagt en blanding av Swix sitt grønne klister og basevoksen som jeg i farten ikke husker tallkoden på (GR35?). Senere på kvelden la de fleste på vår gård ved TIngstadjordet ytterligere festevoks, og var på en måte ferdigsmurte før renndagen. Vi var mange som viste stoisk ro og en nerve av stål da vi nonchalant la ut skiene i startpuljen uten å ha testet så mye som ett fraspark! He he…det er hårfine marginer i turrenn og blant mine mange likesinnede turrennfantaster. Som en god representant for det vi kaller listefyll er det ganske gøy å være en smule kjekk i blant – i hvert fall når værgudene spiller på vårt lag og gjør valgene enkle.
Det ble snakket om rekordføre over fjellet, og hadde ikke vår formsterke landslagsutøver Martin Jonsrud Sundby vært så uheldig å bli feid ned bakfra av en snøscooter på vill ferd i ny kameravinkelposisjon, så er det godt mulig min kjente navnebror hadde slettet rekorden som er ca 2 timer og 20 minutter. Godt Martin klarte seg uten å bli skadet, men tilsynelatende tok hendelsen på en sporty måte – bra Martin! Det ble ikke rekord for de aller beste, og det ble det heller ikke for de fleste hobbydeltagerne. For mange var rennet, til tross for strålende sol, en tøff affære. Vanskelig å peke på én konkret årsak, men det er kanskje rennets X faktor som spiller inn? Det skal ikke være så lett å komme frisk og uthvilt over de forskjellige fjellene i Birkebeinerrennet. Traséen er skikkelig tøff, og den tømmer deg på en effektiv måte for krefter, for deretter å virkelig sette inn nådestøtet etter halvgått løp. Fy fader jeg tror mange kan slutte seg til min erfaring med at distansen fra Kvarstad til Sjusjøen er beinhard – nettopp fordi du før du kommer til Kvarstad har klatret fra Rena til Raudfjellet…og deretter litt til!
Min oppfordring må bli at flere må stille opp i Birkebeinerrennet med det formål kun å gå turen. Jeg tror turen i seg selv er veldig fin, med svært vakker natur, og et yrende folkeliv ved alle hyttefeltene langs løypen. Kan det være et alternativ å introdusere trimklassen igjen? Den mener jeg å huske vi hadde i gamledager på Holmenkollmarsjen. Egne direktebusser fra Oslo og storbyene – direkte til start ved 10-11:00 tiden og egne skibusser tilbake til Oslo. På den måten kan kanskje organisasjonen kombinere merkejaget med en gruppe friluftselskere som ønsker seg en deilig skitur der alt av forstyrrende logistikk er tatt hånd om av arrangøren. 500 kroner ‘all inclusive’! Heldigvis har arrangøren en kompetent stab som sikkert finner ut hvordan øke antallet deltagere.
Milslukern var imponerende godt representert i årets renn. Det krydde av langrennsløpere med alt fra hvite, blå og andre av Milslukerns klassiske bunader fra de siste 10 år. Det ryktes til og med at vår kjære Kronprins ble eskortert over fjellet av sterke, stødige, myndige og observante sikkerhetsvakter iført Milslukerns varme farger. Kan det bli vakrere – for en ihuga fan av den trivelige butikken på Ullevål Stadion? Egen drikkepost strategisk plassert like før passering Sjusjøen var også meget kjærkommen. Sjelden smaker vel varm Coca Cola bedre enn der, i kombinasjon med muntre heiarop fra butikkens mange ansatte/venner. Vi er alle svært takknemlige for den iherdige innsatsen dere legger inn på våre vegne, og det bidrar til det å være Milslukerkunde oppleves som noe helt spesielt! Det er kanskje en slik oppmerksomhet man trenger i disse flyktige tider der vår oppmerksomhet blir bombardert med inntrykk fra stadig snedigere mediekanaler?
Vi får la det bli siste ord i denne rapporten. Til alle skivenner – dere må fortsatt ha noen fine skiuker og ikke minst en fin skipåske. Er dere i tvil; svaret er feller.
Ærbødigst;
Ambassadør Fleischer