Ambassadørraport fra Milslukerns «5 mila» fra ambassadør Fleischer

Ved en tilfeldighet ble jeg i dag tidlig, av mine Aftenposten lesende foreldre!, gjort oppmerksom på et artig arrangement som jeg ikke kjente til; 5 mila i den originale femmilstraséen som Gjermund Eggen og gutta benyttet i virkelig gamle dager. Vel, så gammelt er det faktisk ikke, for allerede på 80 tallet var den ultrakuperte runden på ca 25 km fra Holmenkollen via Frognerseteren og deretter inn til Glåmene, over Kobberhaugen og tilbake til Holmenkollen via Frognerseteren i aktiv bruk. Men, som så mye annet så var det bedre før! I dag kjenner vi alle til de TV styrte konkurransene der de som sitter hjemme i sofaen i stor grad definerer løypene som våre beste utøvere benytter i konkurranser. Slik må det være, og mye bra har selvsagt skjedd som et resultat; langrenn har i Norge blitt en velstående idrett med store sponsorinntekter, og vi kan lett se resultatet; vi vinner mest av samtlige nasjoner som deltar i konkurranser.

Karl Kristian Aketun, Milslukern Sport, Heming, Skiforeningen og Oslo kommune ville det annerledes! Gjennom hele høsten har Mr Aketun på sitt sedvanlige og litt strenge vis styrt en gruppe ildsjeler som fysisk har ryddet den originale traséen for sin gjengroddhet. I fjor måtte de dessverre avlyse grunnet mangel på snø, og i år måtte de faktisk avlyse morgendagens (i skrivende stund noterer jeg torsdag kveld, 9 mars 2017) planlagte renn grunnet svak oppslutning. Heldigvis nektet denne fantastiske gjengen å la seg beseire av tilfeldigheter og motgang; det måtte bare bli renn! Løsningen ble et kveldsrenn med hodelykt der vi registrerte oss med navn og alder til Roar fra Milslukern ved startseilet. Akkurat så uformelt, impulsivt, herlig, avslappet og vennskapelig som det kan bli. Ja, det må sies at den lille forsamlingen av skiløpere for det meste bestod av godt voksne menn. Heldigvis en bukett vakre skikvinner også. Og med godt voksne mener jeg at min alder på 44 nesten kvalifiserte til ungdom…heheehe. Jo – det var i tillegg gratis. Bare smak på det ordet du…g r a t i s ! Milslukern leverer.

Renntraséen var akkurat så overraskende, svingete, bakkete (fiskebeinsbakker!!), morsom, knallhard, utfordrende (forsiktig i nedoverbakkene!) og leken som dagens lett kjønnsløse motorveier absolutt ikke er til sammenligning. Jeg MÅ oppfordre de av dere som har sjansen til å benytte anledningen til helgen og gå turen. Den er rett og slett en mektig opplevelse. Dere får ha meg unnskyldt at jeg snakker ned dagens perfekte løyper, misforstå meg; de er helt enestående, men noen ganger har vi så godt av å prøve noe nytt! Ta med kjæresten din, barna eller en god venn – dra på tur. Men, før dere gjør det må dere sørge for å kjøpe felleski. I dag debuterte jeg på felleski – og for en debut!! Ja, det krever faktisk to utropstegn. Klokken 13:30 i dag ringte jeg Milslukern og bestilte meg et par nye racingutgaver av en felleski fra Rossignol. De hadde endelig ankommet. Siden jul har jeg formidlet sikkert kjøp av 10 par felleski til min nærmeste familie, og uten unntak; FY FAEN så bra! Det funker så sykt bra, og for den jevne turgåer er det rett og slett en «gamechanger». Dagens krevende nullføre er bare det beste eksempelet. Forhold vi kanskje vil møte mer i årene som kommer grunnet et varmere klima.

Å passere topp 400 løpere fra årets Vasalopp, tidlig i rennet, for deretter å arrogant skli ut på takene og aldri snu seg. Hællandussen for en opplevelse. Glid like god som konkurranseski parret med et feste som gjorde at jeg så ut som Lukas Bauer på en klassisk 10 kilometer. At undertegnede skulle gå hen og ende på 2 plass, det skal ikke skje. Men, det umulige skjedde, og det skjedde i kveld takket være de nye felleskiene fra Rossignol og Milslukern. Stor takk til Arne og Per Erik som begge bidro til at en telefon kl 13:30 resulterte i et par ferdigpreppede ski kl. 15:30.  Milslukern leverer! (he he…jeg vet jeg har skrevet det før) Det er bare en ting å gjøre folkens; skaff dere et par før de forsvinner fra butikkhyllene i samme tempo som en Iphone ved lansering i Kina, sukkertøy foran en gjeng barnehagebarn, eller gratis drikke på en firmafest.

Til de av dere som lurer; vi gikk bare én runde, men det var mer enn nok. Løypen suger deg fullstendig tom, og det er en opplevelse å tenke på de tidlige helter som kjempet seg gjennom skogen i to lange runder, på utstyr som definitivt ikke hadde hørt om LF glider, HF glider og vårt siste tilskudd; feller.

Til sist må jeg bare informere trofaste lesere om at mine rapporter fra både Birkebeinerrittet 2016 og årets Budorrenn på mystisk vis forsvant i varetellingen til Milslukern. Uansett, det er hyggelig å være tilbake og jeg håper min rapport har gitt dere lyst til å gå 5 mila til helgen. Den er nypreppet og klar for å ta deg i mot sammen med en du er glad i.

Ambassadørhilsen,

Martin Fleischer