I motsetning til i fjor ble det i år ingen totalseier for Team Milslukern, men med 2. plass totalt og 3 topp 10 for herre, og klasseseier og flere pallplasser for dameklassene kan man trygt si Team Milslukern var med å prege Ultrabirken 2016. Her kommer noen av rytternes egne opplevelser av rittet.
Sunniva Dring, 4. plass totalt, klasseseier
Det gikk passe fort ned, sakte og seigt opp og bortover. Målet var gull, men jeg var langt unna gullkampen denne gang. Norseman har satt sine spor og jeg fikk bekreftet at formen ikke var god. Du vet, når en kommer ut på grusen og har lyst til å legge seg på et fredagsbirkenhjul…. Elisebeth, Kate, Tone Kristin og jeg åpnet hardt og det holdt et stykke ut i første stiparti, men etterhvert måtte jeg kjøre mitt eget tempo og kjente fort at det ikke var som jeg skulle ønske. Selv om det gikk seigt er jeg fornøyd med den tekniske kjøringen, sykkelen og dekkvalg: Vittoria Borzo foran og V. Metzical bak. Birken forblir et mål! Etter inspirasjon fra lagkamerater og andre sterke damer, har jeg lyst til å kjøre både fredag og lørdag i 2017. Digg å komme i mål med utrolig nok akkurat samme margin som i fjor opp til Tone Kristin Larsen, som kom inn halvannet minutt før min tid på 6.29.
Mona Hallingrød, 2. plass i klassen
Pga sjukdom i en uke før rittet, så måtte jeg senke målsetningen min om topp tre av alle damer og heller lytte til kroppen underveis. Rittet startet bra og jeg greide å henge med de fire beste damene den første mila på grusen, men så måtte jeg gi slipp fordi jeg ikke hadde pust! Deretter tok jeg det litt med ro og fant mitt eget tempo. I ettertid ser jeg at min gjennomsnittspuls var 149 og makspuls på 175, så det er et sikkert tegn på at jeg ikke ga alt. Løypa var meget bra med mye flytsti, men det var stort sett et lite lag med gjørme hele veien pga regn. Det var også et lite snev med teknisk sti og da gliste jeg ekstra mye. Et stykke etter Djupen, fikk jeg drikkeflaske av faren til Fagerli og det passet perfekt, fordi da hadde jeg akkurat drukket opp mine to flasker. Deretter fikk vi drikkeflaske og Snickers ved Hita av Hege og Geir og det smakte fortreffelig! Etter mye vind og delvis regn her og der, så ble grusbakkene mot Elgåsen og Sjusjøen tunge! Et tonn med grus i øynene gjorde at sikten ble så som så innimellom, mens vi suste fordi fredagsbirkerne. Den siste mila med kupert løype ble seig, så jeg var veldig glad når jeg endelig fikk dure ned ballettbakken i full fart og kunne se målområdet. Følelsen ved å passere målstreken var ubeskrivelig deilig og man kunne endelig gå av sykkelen for siste gang for dagen. Jeg er vanvittig fornøyd med min egen innsats med tanke på at jeg fortsatt var litt sjuk og takker løypeleggerne for en flott løype. Hvis været hadde vært med oss, så hadde nok den lange reisen vært dobbelt så mye bedre! Men til tross for mye vind og regn, så var temperaturen ganske høy (11-15 grader) slik at man ikke ble kald.
Eirik Bruland, 2. plass totalt, klassevinner!
Ultrabirken ble en hard men veldig positiv opplevelse for min del. Vi var en ganske stor gruppe i starten, men på raske stier etter ca to timer fikk Ole Hem, Ola og jeg luke til resten av feltet. Søren Nissen kom etterhvert opp og vi ble en gruppe på fire. Med ca 50 km igjen satte Nissen opp farten. Jeg hang bedre med enn de to andre, men det varte ikke lenge. Ute på grusen hadde jeg lite å stille opp med mot Nissen. De siste milene ble tøffe, men jeg klarte heldigvis å holde trøkket oppe til mål. Veldig fornøyd med andreplassen!
Ola Kjøren xxx, 4. plass totalt, 2. plass aldersklasse
Årets sesong har for min del blitt amputert, med en tredjedel treningsmengden fra i fjor, litt plager med en prolaps og pappaperm har medført at overskuddet ikke har vært helt på topp.
Men den siste tiden har god basistrening holdt ryggen i brukbar stand, og har fått brukt noen kvelder til å få lagt inn kvalitetstrening ved siden av noen vognturer med en sovende Live i.
Gledet meg til UB igjen, også start stod jeg med veldig lave skuldre og klar for en våt og hard stitur. Og det ble det!!
Jeg hadde kanskje årsbeste følelse og beina var, til i år å være, veldig gode. Klarte å henge med langt fremme i det relativt lettsyklede terrenget, og til og med 3timer var følelsen grei. Morsomt å sykle i tet av rittet sammen med Eirik også fra Milslukern!
Med noen seige stigninger satte Søren Nissen opp farten, og da sa pappatreningsgrunnlaget at nok er nok. Jeg måtte sette ned farten og kjøre mitt eget tempo,og se pallplassene gli fra meg. Kjempet hardt med meg selv se siste 2 timene,tok to tissepauser og lurte på når jeg skulle bli tatt igjen av flere. Overraskende ble det ingen som tok meg igjen,og etter drøye 5 timer trillet jeg i mål til en 4.plass totalt og 2.plass i klassen for yngre masters.
Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med rittet,og hadde det tidvis morsomt underveis! Moro å se at jeg fortsatt har en brukbar fart inne,selv om utholdenheten over mange timer ikke er helt rå.
Ekstra morsomt er det at Milslukern har 3 inne blant topp 10, der Eirik er like bak vinneren av hele rittet med sterk sykling hele dagen!
Torbjørn Svanstrøm, 9. plass totalt og 4. plass i aldersklasse 
Årets sesong har for min del vært preget av veldig få ritt og dårlig trøkk på de rittene som har vært. Planen har hele tiden vært å skulle trappe en del ned etter forrige sesong, men en trøblete rygg har gjort at nedtrappingen i praksis har blitt enda større enn planlagt. Men etter virkelig å ha tatt meg selv i nakken på basistrening den siste tiden har ryggen blitt en del bedre og jeg fått til noen bra uker med trening i terrenget, og uka før Ultrabirken følte jeg meg faktisk bedre enn på flere måneder!
Tross regnvær og tåke hadde jeg en god følelse ut fra start, men det skulle vise seg å ikke vare mange minuttene. I en slak utforbakke helt i starten mister jeg kjedet og må fortvilet stoppe for å deretter se hele pulja passere. Planen om å bruke minst mulig krefter og samtidig ligge så langt framme som mulig inn i første terrengparti ble snudd på hodet da jeg istedenfor endte opp meg å kjøre på meg masse syre for å komme forbi folk uten å greie å nå helt frem i tet før første terrengparti. Herfra og inn bestemte jeg meg for ikke å stresse mer å kjøre mitt eget tempo.
Etter å ha roet meg litt ned merket jeg at beina faktisk var ganske bra (i allefall i forhold til tidligere i år). Jeg plukket plasseringen jevnt og trutt og begynte igjen å få en god følelse. Pffffff…! Plutselig forsvinner den gode følelsen, og jeg må konstatere at bakhjulet er i ferd med å bli flatt. Heldigvis holder det å fylle luft, men må stoppe et par ganger for å slippe ut til riktig trykk. Må for andre gang kjøre forbi noen av de samme rytterne jeg for litt siden hadde passert. Forsøker å fokusere på de forholdsvis gode beina og tenker at nå er det slutt på uhell. Men i det jeg tenker denne tanken moser jeg pedalen i en stein og fortvilet oppdager jeg at jeg mister innklikket! Heldigvis fungerer den andre siden av pedalen og jeg kan sykle videre. Plukker stadig noen plasser før jeg etter hvert blir liggende delvis sammen med en svenske de siste to timene av rittet.
Med skikkelig tåkesyn pga øyne nedsausa i grus bestemmer jeg meg for å la svensken gå den siste biten ned Balletbakken og inn til mål. Ville ikke risikere helsa for en 8. plass nedover (merkelig hvor fornuftig man plutselig blir nå man har blitt pappa). En 9. plass totalt er uansett over all forventning med treningsmengden jeg har lagt ned i sommer, men kanskje enda viktigere for meg er følelsen av å være sprek for første gang i år. Årets høydepunkt i rittsammenheng!
Sykkeloppsett:
Specialized SWORKS Epic meg Schwalbe Rocket Ron Snakeskin 2.25 med 21 og 23 PSI foran og bak.
Næring:
YT nøytral sportsdrikk med crampfixpulver, 2 antall YT barer, gel og koffeinshots.