Det finnes en håndfull av dem. De lange, seige terrengrittene med mye sti. Dette er hjerteknuserne i rittkalenderen og Bukkerittet er en av dem!
Forrige helgen var spekket med gode ritt både på landevei og i terrenget. En del av oss terrengsyklister dro til Skeikampen for å kjøre Bukkerittet. Litt ekstra oppslutning var det nok rundt årets ritt da det i år var er med i NC cup maraton og en god test på neste års NM maraton trasé.
Med nesten 70% sti og over 74 km for menn elite og 68 km for kviner og tur/master lå det an til en bra dag i fjellet. Nedbøren som hadde falt de siste dagene var ikke veldig merkbar og solen var med oss fra start
Jeg tar dere gjennom løypa med min opplevelse av turen og avslutter med noen læringspunkter jeg tok med meg fra dagen. Starten gikk ut på Per Gyntveien før den knakk til venstre og snart ut i første terrengparti rundt Nisjuvatnet. Her lå damene tett. Jeg hadde dratt feltet inn mot terrengpartiet og Elisabeth smatt inn foran meg i terrenget der hun fikk et en liten luke. Selv merket jeg at jeg var litt høy på flere ting; luft i dekkene, puls og skuldre. Ut på Per Gynt veien hadde jeg Sveum 400 meter foran meg og bena mine jobbet hardt. Løypa svingte så inn til høyre for neste flotte terrengparti opp forbi Gjeterbu, rundt Store Røgninn og Røgnhøgda. Der omkring rakk jeg akkurat å tenke ”stakkars” før jeg hørte ”phhhhhh” i det jeg prøvde å jobbe meg opp mot Sveum. Punktering, som så mange andre. Guffa tettet hullet etter hvert og jeg fikk fylt på med luft i to omganger og kjørte videre, med enda litt høyere skuldre. Jeg hadde mistet to plasser til Mona Hallingrød og Marit Sveen, men fikk tatt dette igjen like etter Fagerhøy. Der møtte jeg nemlig kong Trond Vidar Storhaug Kjellén! Jeg hang på ham nedover i terrengpartiet mot Vendalen, det var en fryd! Slike kule fellesopplevelser i denne individsporten er noe av det kuleste ved konkurransene! Vidar tok seg en hvil i Vendalen og jeg kjørte videre den omlag 3 mil lange runden rundt Vendalen og Lauvåsen. Jeg kjente at jeg hadde ikke det overskuddet jeg gjerne skulle hatt for å kjøre dette rittet, men kjørte det jeg var god for.
Ved passering Fagerhøy fikk jeg et glass vann. Dundret videre. Jeg kjente meg sliten. Ikke noe futt i lårene. Nå var jeg dessverre på det nivået at jeg gledet meg til grusen slik at jeg kunne slippe kneikene og bare kjøre. Jeg vet var flott sti også her. Opp på Per Gynt veien bar det mot mål. Jeg kjørte for det meste alene, men så kom sterke Milsluker´n Pål Tangen og tok meg med på ferden. Siste stiparti gikk det også fort, herlig. Fikk meg et godt bad i elven, før jeg presset meg inn de siste kilometerene til mål. Happy med andre plass, selv om jeg gjerne skulle tatt seier. Jeg beholder ledertrøya, gult kjennes faktisk veldig kult!
At Mona Hallingrød tok 3.plass er levner oss uten tvil om at hun hører hjemme i eliteklassen! Emil tok 2. plass i herreklassen, nå er det bare å kjøre på! Hans konkurrenter Ole Hem og Thomas Engelsgjerd fikk begge så store tekniske vansker i andre terrengparti at de måtte bryte.
Det er klart lettere å være etterpåklok i de rittene det butter lit imot. Det er sikkert like mye å lære når det går bra.
Her er mine læringspunkter:
Rittklar: Som den islandske fotballtreneren sa før England-Island matchen: ”Om du skal frem i livet, må du være klar når sjansen byr seg” . Jeg har sett videoene til Øivind Aas på Terrengsykkel og hadde gjort mye riktig, men ikke alt. Trippel sjekk av sykkelen+ testing av dekkoppsett i terrenget (eller lignende terreng).
Dekkoppsett og lyfttrykk: Jeg kjørte med min favoritt Fast Track. Foran hadde jeg Control og bak hadde jeg gått for Grid, med ekstra tjukke sidevegger. Men jeg har å lære om lufttrykk. Jeg hadde 20 psi foran og 18 bak, slik jeg pleier. Men de tjukke bakdekker krever litt mindre luft og jeg kjente på st det hoppet og spratt litt. Uansett bør dekkoppsett og lufttrykk testes t terrenget jeg skal kjøre.
Restitusjon: Jeg ser at jeg har kjørt mer i sone 3 enn 4 gjennom hele rittet. Det skiller seg fra de foregående rittene jeg har gjort det bra i. Jeg tok meg ut på en langtur på mandagen i forkant. Litt mer rolig kjøring i forkant kunne nok ha gjort seg. Så har det også vært mange ritt siste 6 ukene.
Mat og drikke: Drakk for lite under rittet. 1 flaske + 1 kopp og spiste også litt lite. Hadde med 5 gel. Kunne spist mer. Arrangøren sa de skulle lange flasker, men de så jeg ikke noe til. Så merker jeg at når kroppen ikke er ordentlig restituert, så trenger den mer av både mat og drikke. Jeg syklet Skiptvedt rittet på søndagen og det var samme erfaring da. Drikker og spiser mye mer enn til et vanlig ritt jeg stiller oppladet til
Herlige Bukkerittet, jeg gleder meg til mer sti i dine trakter!
Sunniva Dring