Montebellorittet 2016, Norgescup maraton er igang: Dobbeltseier til Milsluker´n og Sunniva tar ledertrøya!

Det er alltid spennende å stå på start i Montebellorittet. Åpning av Norgescupen i maraton, gjerne det første store rittet i sesongen og alle er litt spent på formen. Alle treningstimene som har vært lagt inn med vinter- og vårtrening, hvordan slår det ut mon tro, når man endelig står der med startnummer.. Iår stilte vi et sterkt Milsluker-lag på start i både herre-og dameklassen. Og konkurransen var det ikke noe å si på. I dameklassen stilte drøyt 20 sterke damer til start, moro å se et så sterkt og stort elitefelt blant damene!

Som alltid et veldig bra arrangert ritt med god stemning både i løypa og ved målgang. Sola skinner alltid på Montebellorittet, og lapskaus og vafler ved målgang smakte bra iår også. Takk til sponsor YT som stilte med restitusjonsdrikk 🙂

Vi starter rittrapporten med en liten snutt fra Sunniva, som vant dameklassen og tok ledertrøya:

Utrolig moro å nå siste bakketopp, for så å sette ned de siste kilometerne før mål. Først da forstod jeg at seieren var innen rekkevidde. Montebello starter med omlag 15 km klatring. Ikke min sterkese side, så her hadde jeg ambisjon om å holde følge med teten. Kristin og jeg holdt i stor grad ledtog oppover med store deler av feltet samlet bak oss. Jeg møtte første terrengparti med veldig høy puls, men klarte å holde posisjon. Jeg fikk pulsen ned til det forsvarlige og så startet moroa. Ut på grusen igjen var vi 6 stykker som kjørte sammen.  Kristin og jeg har trent endel sammen i vinter og det var utrolig gøy å kjenne på samarbeidet vi hadde undervegs! På grusen satt vi i gang en rulle med feltet på 6-7 stykker og i neste terrengparti rykket Kristin og jeg fra og fikk en luke. Jeg fikk etterhvert flyt og kjente meg sterk, så jeg tok en liten luke til Kristin som jeg holdt jevnt et par mil. Så skimtet jeg både henne og Linda bak meg på asfalten etter første passering ved målomerådet og da skjønte jeg at her var det bare å gi gass i oppoverbakkene med grus og terreng for å holde dem på avstand. Det var her, de siste milene jeg økte forspranget med 3 minutter, før jeg nådde toppen og kunne dundre nedover mot mål. Jeg hadde ikke drømt om seier på første NC cup, med så mange sterke damer på start. Veldig gøy at det er så stor eliteklasse på damene i dette rittet. Fantastisk å få lov til å være rytter og leke seg gjennom en velmerket løype med god stemning. Takk til Montebellorittet for supert arrangement! Jeg har selvfølgelig sovet i gult siden lørdag og gleder meg til neste NC-cup ritt på Skeikampen. Kommer til å lukte svidd.

Kristin om rittet:

Vi hadde på forhånd bestemt at det var lurt å ikke gi alt i første bakken – for min del gjaldt dette særlig da jeg ikke var helt  restituert etter La Rioja Bike race forrige helg, og ville ikke risikere en syre-smell tidlig i rittet. Så vi kjørte en ganske stor gjeng i grusbakkene oppover fra Sande, i halvhardt men kontrollert tempo.

Da Ingrid Sofie gikk opp og tok spurtprisen lot vi den passere, men kjørte et litt høyere tempo inn i første terrengparti. Da var vi en gruppe på 6 stk som kjørte godt sammen på gruspartiet videre. Inn i terrengpartiet etter første matstasjon kjørte jeg og Sunniva et rykk- gøy å kjenne at terreng-formen var fin, Epic-en fløt bra i terrenget og vi fikk en luke til resten av gjengen. Jeg og Sunniva kjørte en stund sammen i terrenget, veldig moro! Vi har trent mye sammen i vinter og vår, så var nesten som å være på intervalltrening sammen 😉 Halvveis i runden klønte jeg litt i en kneik og Sunniva dro fra. Sunniva kjørte veldig bra, og jeg jagde en stund 100m bak. På asfaltstykket etter runding hadde luken til Sunniva blitt større og jeg ble innhentet av Linda-Kristine Bjerke på 3. plass som også kjørte veldig bra. Men jeg følte meg i god form og dro etter hvert ifra, og hentet inn litt av luken til Sunniva. Inn på terrengpartiet på andre runden så jeg ryggen til Sunniva igjen, og tråkket til i motbakken på sti.. men så kilte kjedet seg fast på innsiden av kransen og det var bråstopp! Heldigvis ingen større skader, puh.. Ble innhentet av Linda, fikk lirket ut kjedet men etter 5 min skjedde det igjen.. da turte jeg ikke kjøre på lette gir lenger 😉 Fikk karret meg tilbake på 2. plass og klarte å holde luka til mål. Veldig moro å komme til mål som nr 2 når det var lagvenninne Sunniva som hadde gått til topps – veldig sterkt kjørt av Sunniva som holdt tempoet oppe helt inn! Og med hittil personlig rekord på Montebellorittet er jeg godt fornøyd med egen innsats 🙂 Sprint-spesialist Ingrid Sofie Bøe Jacobsen viste frem styrken sin på oppløpet og fikk spurtet seg inn til en 3. plass. Jeanette kom også inn på topp ti. Bra tider på hele teten i damefeltet iår, lover godt for sesongen!

I herrefeltet ble det jevnt i toppen. Fredrik Edin gikk av med seieren med ett minutts margin til andreplassen, mens de neste fem på topp kom inn med sekunders margin. Emil plasserte seg godt i denne gjengen til tross for en tung dag ifølge ham selv, bra! Torbjørn kom inn blant topp 20 og viser at formen er på gang 🙂 Eirik hadde uflaks med punkteringer og måtte dessverre kaste inn hånklet denne gangen, men kommer sterkere tilbake.

Emil om rittet: 

Det begynte ganske greit, men jeg merket fort at det skulle bli en tung dag på setet. Opp første bakken havnet jeg 30 sek bak tettrioen. Så litt mørkt på det i de lette partiene. Jeg visste at teten ville sykle fortere enn meg her, jeg måtte satse, noe jeg lyktes med. Kom meg opp til gruppa, etter ca. 20 min solo. Følte meg bedre siste delen av rittet, samtidig som jeg merket at det var lite trøkk. Det hele ble avsluttet med spurt og jeg endte på 5. plass., kun 2 sek fra 2. plassen. Litt surt, men samtidig bra på en relativt tung dag. Merker at formen er stigende og ser frem til hvert ritt fremover.

Torbjørn om rittet:

Etter å hengt med sånn passe første del av første bakke måtte jeg innse at tempoet var for høyt for meg, og fikk betale for det etterhvert. Etter å ha kommet meg litt til hektene greide jeg å kjøre inn en større gruppe og lå litt sammen med dem før første lange terrengparti. Her ble gruppen ganske delt opp og kjørte egentlig alene helt til mål herfra. Og på en litt tung dag hvor det var vanskelig å presse samtidig formen ikke er helt den har vært ble det akkurat topp20. Håper å kunne komme sterkere tilbake senere i år.

Eirik om rittet: 

Ble dessverre DNF på meg pga punktering etter 30km. Men var gøy frem til det. Første gang jeg var med i Montebellorittet, men det frister til gjentagelse.