Under premieseremonien på Sørkedalen skiforenings koselige storstue skjønte ambassadøren at han hadde deltatt på en meget tradisjonell langrennskonkurranse Der ble det nemlig annonsert spesialpremier for enkelte med 35, og sågar en som nærmet seg 40 deltagelser, på denne kraftanstrengelsen av en 25 kilometer trasé. Ambassadør Fleischer stod på startstreken som «rookie» på selve rennet, men å kalle meg «rookie» hva gjelder traséen, det blir å holde mine lesere for narr. For hvilken langrennsivrig person med bosted Oslo/Akershus har vel ikke benyttet seg endeløst av det supre langrennstilbudet til Skiforeningen i nettopp denne delen av Krokskogen?
Tilbake i storstuen til Sørkedalen skiforening kan nevnes at vafler og pølser også kunne akkompagneres av deilige rundstykker med både skinke/ost, og en spesialvariant med philadelfia kombinert med salt skinke. For spesielt interesserte tør jeg ikke si om du i tillegg kunne nyte disse herlighetene i mer tidsriktige varianter a la glutenfri etc. Det får være et krav til arrangementet i 2017 – intet mindre! Prisene på serveringsstedet var av den mer lokale varianten – les billig, mens rennet i seg selv for oss påmeldte de siste dagene, holdt en mer stram inngangspris (600 kroner). Som økonom (jada, det begynner å bli noen år siden jeg graduerte fra Bath University) så vil min anbefaling være å tilby rennet noe rimeligere, da jeg tror det kunne fått enda flere deltagere til å stille.
Med en litt billigere inngangsbillett skal et så strøkent, hyggelig og ikke minst logistikkmessig behagelig arrangement trekke flere deltagere enn en hektisk onsdagskonkurranse som OBIK. Som førstereis på Sørkedalsrennet er det ikke tvil om at starttidspunktet (ca kl. 10:00), den avslappede stemningen og den smidige ordningen med påmelding/startnummer, burde være aspekter som får minst dobbelt så mange til å kaste seg på konkurransebølgen. For min del var det en plutselig opphaussing blant egne langrennsvenner som fikk meg ut av startblokken. Dæven – denne konkurransen blir jo kul – her kan jeg jo bryne meg på masse kompiser, og vips så var jeg påmeldt!
Starten var litt forskjøvet grunnet mangel på sne, men ved foten av Gråseterveien var det rigget med sensorer, startmannskap og saft ved målpassering. Eksemplarisk! Med flunka nye ski fra Milslukern, og en for temperaturen korrekt Milsluker Blå slip, lå alt til rette for gode ski. Det var kanskje 5 til 10 småstein i løypa, og helt etter boken traff jeg nok omtrent halvparten av dem. Trøsten får være at ripene går i fartsretningen så det betyr vel ikke så mye, annet enn et kort øyeblikk hvor det smerter en utstyrsfreaks sarte hjerte. Løypetraséen er som kjent ganske hard de første 10 kilometrene, der du først staker/går inn til Storbekkhytta, der de sugende bakkene opp til Heggelidammen virkelig begynner. I god Marcialonga-stil var det ganske mange mosjonister, ok; supermosjonister, som gikk rennet på blanke ski. Alle disse stakemonstrene slo meg, så at de har mange mil på rulleski i kofferten er det liten tvil om! Selv forserte en ivrig løper som Arild Hagesveen meg like før Heggelidammen (startet 5 min bak meg), og hva denne forholdsvis slanke herren makter å produsere av Watt i sin heftige staking er bare imponerende. Han var til slutt ikke mer enn 9 minutter bak årets vinner, som ble Kjetil H. Dammen. Hvordan Dammen klarte å gå runden på utrolige 1 time og 13 minutter, er for en vanlig mann på dekk et stort spørsmål. Det er bare å gratulere denne ivrige langløperen med en sterk seier. Vi ser frem til å følge Dammen videre i sesongen, for med en slik prestasjon har han lagt listen høyt!
Kort oppsummert; strålende arrangement som bør ha potensial til å tiltrekke seg enda flere deltagere. På vegne av Milslukern vil jeg takke for en fin opplevelse, og det er helt klart ikke umulig at jeg kan vurdere å stille igjen – såfremt temperaturen i vår kjære fryseboks (Skansebakken), ikke bikker noe særlig lenger ned enn i dag. Jeg antar vi hadde temperaturer på ca 10 minus.
Til alle Milslukervenner; Godt Nytt År og ha en strålende skisesong fremover!
Ambassadørhilsen,
Martin Fleischer