I helgen var det igjen tid for Oslo Maraton. I fjor debuterte jeg på distansen med tiden 2:46:01, og før årets løp var målsettingen å løpe under 2:45:00.
Under oppkjøringen har jeg trent variert med innslag av sykling, rulleski og styrke, i tillegg til løping. Jeg har troen på at allsidig trening fører til bedre motivasjon, i tillegg til at risikoen for belastningsskader reduseres betraktelig. Alle intervalløkter og konkurranser har riktignok vært i løping, mens for økter med lav intensitet har jeg også benyttet sykkel og rulleski.
Av erfaring har jeg opplevd at det er utslagsgivende å planlegge maratonløpet på forhånd. Før start satte jeg derfor opp et tidsskjema som jeg skulle følge underveis. Et tidsskjema medfører for min del at jeg kan føle meg mer trygg på å ha en forholdsvis kontrollert åpning. Jeg slipper å «sprengåpne» fordi jeg på forhånd vet at dersom jeg holder meg til tidsskjemaet, vil jeg klare å oppnå den tiden jeg har satt meg.
Ut fra start la jeg meg en i posisjon rundt nummer 30-40. Jeg var fast bestemt på å ikke åpne for hardt. Etter en kontrollert åpning, merket jeg at kroppen gav meg gode svar. Ved passering 5 km viste klokken 19:13 og jeg var i godt driv. Jeg forstod at dersom jeg holdt meg til tidsskjemaet, kunne dette gå bra. Videre fortsatte jeg i samme tempo og jeg hadde god kontroll på fart og tid. Selv om jeg følte meg sprek, ønsket jeg ikke å øke farten nevneverdig fordi jeg visste at det var viktig å spare krefter til avslutningen. Jeg løp meg stadig opp i feltet, ved passering 15 km var jeg totalt nummer 23.
Etter å ha passert Tøyen på førsterunden, ble farten skrudd opp noe og jeg bestemte meg for å bli med på fartsøkningen. Jeg hadde godt med overskudd og følte meg sprek. Halvmaraton ble passert på tiden 1:20:41. Dette var en del foran tidsskjemaet, men jeg var i god form og hadde ikke brukt altfor mye krefter. Jeg hadde funnet meg et tempo jeg klarte å holde jevnt over flere kilometer og var i flytsonen.
Frem til 33 km var jeg pigg, men derfra og til mål ble det tyngre. Kilometertidene økte og kroppen strittet litt imot. Runden rundt Tøyen og Botanisk hage ble ekstra slitsom, jeg slet både fysisk og psykisk, og beina var stive. Det ble en tøff kamp for å kjempe seg tilbake til Rådhusplassen.
Målstreken passerte jeg på 2:42:24 og totalt ble jeg nummer 17. Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet, selv om det ikke luktet svidd av avslutningen. Får heller prøve å få til en bedre avslutning neste gang!
Av ernæring underveis benyttet jeg Squeezy Energy Forti Drink og Winforce Ultra Energy Complex. Jeg er spesielt fornøyd med Winforce-gelen som jeg føler gav meg et stabilt blodsukkernivå under hele løpet. Vedrørende sko brukte jeg min favorittmodell fra Adidas, Adidas Adizero Adios Boost 2.
Til slutt ønsker jeg å takke arrangøren for et strålende arrangement og alle tilskuerne som lagde god stemning rundt om i løypen.
Fullstendig resultatliste:
Og for de som er glade i tall, her er mine mellomtider underveis (klikk på bildet for bedre oppløsning):
– Milslukernambassadør, Andreas Ree.