-Så du noe sopp?
-Hva behager?
-Jeg spurte om du så noe sopp da du trente med Milslukern.
-Men kjære deg, jeg har kjørt intervaller i Korken, det er ikke akkurat noen sopptur!
-Men du snakker jo alltid om alle disse pausene dere har . Synes dere har mer pause enn trening, jeg. Så da tenkte jeg at du kanskje kunne se om det var noe sopp. Sånn innimellom.
Ja hva skal man si til slikt? Ingen respekt!
Der man sitter sammenkrøket i sofaen, utslitt allerede etter oppvarmingsrunden. Mør i absolutt alle muskler, ikke minst i angremuskelen: – Hvorfor i herrens navn trodde jeg at formen skulle være «helt ok», etter uker med ferie og ro? Hvorfor tok jeg ikke i det minste èn liten økt i uken? Neida, er i så god form at det bare gjør godt å hvile litt. En 5-6 ukers tid. En kald øl på brygga er ren restitusjon!
Men nå er hverdagen der. Kalle og hans fraspark. Hans armbruk. Hufsing og blikket fremover. Hans forbannet lange økt-minutter, og tilsvarende korte restitusjonssekunder. Mens det smeller: «Ikke sparke fra med tærne – flatt fraspark! Blikket opp – kikk på ryggen til mannen foran dere. Viktig å holde hele intervallet. Husk at det er ikke nå dere skal slå naboen, det er i februar, det! Nei, dette er ikke Brattbakken, den kommer etterpå. 15 sekunder til start. Og, ja, jeg starter hver intervall med å melde lengden – 60 mann trenger ikke spørre meg om dette før hver start!»
Nei, nå skal jeg jaggu følge Kalle hver bidige onsdag. Og når snøen kommer lavende ned i desember, for det gjør den, da, da er jeg der. Klar for de siste oppkjøringsukene til Marsjen og Birken. Ny pers og merket, here I come!
Adventstid, Juleferie og vinterferie i mellom, sier du. Vel, spiller ingen rolle. På det tidspunktet er jeg så spekket av trening at noen få ukers treningsopphold bare gjør godt.
Vent og se og uansett: DET ER TOPP Å VÆRE I GANG IGJEN!
Paul.