Rittrapport Trans Østerdalen av Ola Kjøren

Jeg hadde følt meg bra på trening den siste tiden med flere gode hardøkter, så gledet meg til noen fine dager i østerdalen! Fredag ventet korteste etappe med litt over 50km, og ut fra start gikk det fort allerede i første knekker etter at masterbilen forsvant. Mye rykk- og napp-kjøring, og etterhvert kom Anders Fiskvik i fra resten av feltet. Med 4 ryttere fra Trek Mesterhus med stor kjørestyrke i bakkene så jeg at helga kom til å bli utfordrende med mange angrep. Jeg var halvveis med på leken i bakkene, og hang ok med selv om det var veldig hardt i perioder. Etterhvert kjørte vi inn Anders igjen, og inn i terrenget hadde Eirik Fiskvik fått ei luke. Jeg kom meg fra resten sammen med Tor Halvor Bjørnstad (alle nevnte fra Trek Mesterhus), og i løpet av et veldig fint terrengparti med god flyt var vi tre i tet med god luke bak. Vi samarbeidet godt inn mot Tynset igjen, og i siste bakke før målflata støtet jeg på de to andre. Fikk en god luke, og selv om målstrekket var mye lengre og dermed gjorde mye mer vondt enn planlagt var det veldig morsomt å vinne første etappe foran Tor Halvor og Eirik! Kjørte som vanlig min Epic S-Works, og den gjorde jobben veldig bra i de avgjørende partiene i dag – det var i terrenget feltet ble splittet, og her var det veldig godt å ha Epicen til hjelp for å henge på de med god lokalkunnskap på stiene!

Torbjørn røyk dessverre kjedet i første bakke i dag, og fikk dermed en lang mekkepause, mens Kjell Magnus kom seg godt gjennom etappen.

Med ny, strålende dag på Tynset trillet masterbilen ut på start på andre etappe. Rett inn i lang klatring, og jeg var forberedt på harde angrep fra Trek-gutta fra starten av. Jeg satte en nokså hard fart fra bunn av bakken for å unngå de verste angrepene, men mot slutten av klatringen kom Anders seg i fra igjen, med Lars Ragnar. Etter en times tid ventet 25km gruskjøring, og heldigvis var vi en gjeng som samarbeidet bra og kjørte inn de i tet før grusbankingen startet. Dermed kom det flere angrep, og tilslutt kom Anders igjen avgårde med Manengen. Oppover dalen måtte jeg jobbe hardt i front av feltet, men fikk heldigvis litt hjelp fra Torbjørn og noen andre i feltet. Etterhvert kom vi oss inn i terrenget, og da kom det angrep fra Tor Halvor med en gang. Jeg tettet etterhvert luka og fortsatte å holde opp fra tempo i terrenget, og etterhvert tok vi igjen både Lars Ragnar og Anders. De slapp etterhvert da farten fortsatt holdt seg høy, og det var veldig morsomt på mange fine flytstier mot slutten av dagen! Morsomt å kjøre sammen med lokalkjente Doktor Bjørnstad, med superfine flytstier med hvite, spisse fjell i bakgrunnen! Inn mot mål klarte jeg å følge Tor Halvor som kjørte hardt i noen bakker, og i spurten kjørte jeg maks og klarte å få et par sekunder – ny seier og grunnlaget for en hard sisteetappe var lagt… Torbjørn vant spurten i gruppen som kom bak oss, og ble i dag 4.mann på etappen, mens Kjell Magnus kjørte fort på stiene underveis og hadde en bedre dag enn fredagens etappe.

Med et fortsatt strålende vær og årets høyeste temperatur på Tynset gikk starten søndag morgen, og nok en dag gikk løype rett inn i stigning. Starten på 3.etappe ble en kopi av de to foregående dagene, med Anders og Lars Ragnar som stakk over bakkekulen på første bakke, med mange kilometer i front ventende på den 120km lange etappen. Jeg hadde bestemt meg for å ikke bruke alle kreftene i starten, og passe mest på Tor Halvor, som kun var 13 sek bak meg i sammendraget. Anders var 3min bak, og Lars Ragnar nesten 10 minutter – så ingen akutt panikk i feltet. Jeg fikk god hjelp av Torbjørn til å holde farten fin i feltet, og opp over dagens fjell kjørte jeg ganske hardt. Da ble vi færre igjen i feltet, og nå var vi 4-5mann samlet. Ned i dalen og mange kilometer på asfalt ventet oss – her var vi kun 4 mann igjen, hvorav to fra Trek-Mesterhus. Torbjørn hadde dessverre punktert ned den veldig steinete utforkjøringen, så nedover dalen i motvinden måtte jeg gjøre mye jobb i front. Fikk sekundering om at det var 3 minutter opp til teten. Ble litt svett da jeg trodde Anders var der fremme, men etter en del km hard jobbing så vi plutselig en blå rygg foran oss. Viste seg at Lars Ragnar hadde kjørt fra, og dermed var sammenlagtfaren foreløpig avverget. Gruppa på 5 jobbet greit sammen nedover dalen, og alle visste at det kom til å komme angrep i neste stigning – 250h.mtr med 10% i snittstigning. Doktoren angrep i bunn av bakken, og jeg var den eneste som klarte å holde hjulet i starten. Farten var litt for høy, og noen få meter ble til sekunder. Så at han seg i fra, men da det flatet ut klarte jeg å utjevne farten og etterhvert ta litt og litt innpå. Etter noen knallharde minutter med syra i øreflippene klarte jeg å komme meg på hjul igjen, og derfra til mål var jeg fast bestemt på å forsvare seieren. Vi kjørte bra sammen, og jeg følte meg fortsatt sterk. Jeg klarte å holde farten på alle de resterende fartsøkningene, og på fine flytstier mot mål skjønte jeg at kun punktering kunne ødelegge seieren. Veldig morsomt å vinne sammenlagt, og det var en seier jeg hadde jobbet hardt for og følte at jeg fortjente! 🙂

Torbjørn fikk i slange og kom til mål sammen med gruppen der Kjell Magnus satt etter en lang og hard dag på sykkelen – 120km og 2150 høydemeter ble en verdig avslutning på en god helg.Alt i alt vil jeg gi mye skryt både til arrangementet, deltakerne, støtteapparatet og den generelle stemningen! Min mor og far var med som langeren/fotograf, og det å ha hjelp til å lange flasker på så lange etapper er alfa&omega for å unngå å gå tom. Også takk til Knut Erik Nesteby fra Team Trek Mesterhus som med lokalkunnskap viste de veien til langestedene underveis!Dette er et ritt som absolutt anbefales, med overraskende fine løyper, masse fine singletracks, mange hyggelige folk både i og utenfor løypa. Og når i tillegg været viser seg fra den beste siden blir opplevelsen desto bedre! 

Ola