Thule Chariot – på asfalt, grus, og snø

I noen faser av livet må man kanskje endre litt på sine prioriteringer, og ting som «alltid har fungert» er kanskje ikke mulig lenger. Å få barn er definitivt en slik fase. Livet «as it used to be» er over; hverdagen, helger, ferier…alt blir annerledes, og sånn skal det jo være. Men man skal jo likevel ikke slutte å gjøre ting som gir mening og ting som er viktig for en selv. Det handler om å tilrettelegge og tilpasse. Det handler om å gi barna aktive opplevelser og erfaringer helt fra starten, så dine gleder forhåpentligvis kan bli deres gleder. Og da handler det også mye om å ha utstyr som forenkler og gjør det mulig.

Den første perioden av lille Mathea sitt liv brukte vi Thule Chariot CX`en som løpevogn. I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om erfaringene mine med vognen i løpemodus, og om hvor tilfredsstillende det var for en nybakt mamma, som akkurat hadde fått livet snudd på hodet, å kunne bruke marka aktivt på dagtid. Jeg valgte å vente med å benytte vognen i sykkel- og skimodus av flere grunner; primært fordi jeg følte jeg hadde mer kontroll over bevegelsene og støtene som underlaget ubønnhørlig sender opp i vognen når jeg selv var plassert bak den (med mulighet til å løfte framhjulet over hindringer), men også av mer åpenbare grunner som at for eksempel snøen (nok en gang) har latt vente på seg. Nå viser kalenderen i midlertid februar, og vesla har fått sine timer både bak sykkel og ski – i hvert fall nok til at jeg har noen meninger om hvordan jeg synes den fungerer.

Høsten er en utrolig fin tid, kanskje etter min mening den fineste årstiden vi har; den skarpe og klare luften, de fine fargene, og ikke minst temperaturen – ikke for kaldt og ikke for varmt. Det er årstiden der man kan slappe litt ekstra av og bare nyte; årets sesong er historie og den neste er fortsatt et stykke frem. Høsten i fjor var derimot den første med barn, og det ble med ett ikke så lett å få til de lange turene – melk måtte pumpes, mobilen måtte være fulladet, og antall km hjem burde holdes innenfor et minimum. Chariot’en ble derfor for oss en lykkelig løsning, og samboeren min og jeg fikk mange fine sykkelturer på sykkelkross-syklene våre helt frem til snøen la seg (etterpå også, men da andre steder enn i marka). Da snøen endelig kom ble hjulene byttet ut med ski, og den vesle jenta fikk oppleve den hvite og myke verdenen for aller første gang.

et sikkert høsttegn er at man har marka for seg selv…

Samboeren min har stort sett vært den som har dratt vognen, de turene vi har hatt sammen. Det har vært mest praktisk, da vi med det endelig kunne enes om hva langturtempo er.  Å bytte på hvem som gjør jobben underveis er heller ikke noe problem; på ski er det bare å bytte magebeltet, som om det kun var et drikkebelte som skulle skifte eier, og på sykkel bytter man hurtigkobling, noe som er gjort på noen få minutter (bare man har husket sykkelens originale hurtigkobling da). Å bytte mellom de ulike modusene er heller ikke vanskelig, noe som etter min mening er helt avgjørende.

Etter å ha brukt vognen i både løp-, sykkel- og skimodus har jeg gjort meg noen tanker om treningseffekt. Å løpe med vogn er uproblematisk og man får etter min mening så å si samme effekt som av å løpe uten. Ulempen er jo selvfølgelig at vognen kan begrense fremkommeligheten, så for eksempel løpeturer på sti kan være vanskelig. Å ha med seg vogn bak sykkelen vil jeg også si gir deg god treningseffekt; i starten er det er litt uvant å få rykkene som vognen skaper, men det blir man raskt vant med. Å gå på ski med chariot’en er vel det som skiller seg mest ut, i spesielt i diagonalgang. Dersom man her forsøker å få flyt og «lange ut» blir det veldig store kastbevegelser i vognen, da magebeltet mangler fjæring. Her må man derfor «labbe» mer på skiene og det blir mest «turgåing» og kanskje noe mindre trening. Å skøyte eller stake er nok bedre, men for min del som ikke er så teknisk god vil det bli veldig tungt å gå langt på denne måten. Jeg har derfor «labbet» mest på klassisk ski. Jeg har aldri forsøkt å gå med en ordinær pulk, men vil tro at den kanskje gir litt mer fjæring i diagonalgang. En fordel med chariot’en sammenlignet med pulken er derimot at barnet sitter høyere og har mer oversikt. Chariot’en er også utstyrt med en kalesje som kan helt eller delvis lukkes – en stor fordel når det er vind, kaldt og vått. Husk bare at barnet sitter stille, så selv om du som er i bevegelse ikke synes det er spesielt kaldt, så må barnet være hensiktsmessig påkledt. Sykler man med vognen bør også kalesjen lukkes helt, enten med bare nettingen eller med plast i tillegg, så unngår man at steiner og grus blir virvlet opp av bakhjulet på sykkelen og treffer den lille.

man kan leve lenge på dager som dette….

…men så gleder man seg litt til snøen er borte igjen likevel! 

Vi har vært utrolig fornøyd med Thule Chariot CX1, og har hatt mye glede av den det siste året. For en aktiv familie er det kjærkomment å også kunne fortsette med aktiviteter man elsker etter at man har fått barn, uten at det blir for komplisert eller medfører for mye logistikk. Som nevnt er chariot’en veldig enkel å bytte mellom de ulike modusene, og den er også veldig enkel å legge sammen når den må transporteres. I tillegg oppleves den som stødig og trygg, både etter sykkel og ski, og barnet sitter godt skjermet. En annen fin ting med chariot’en er de romslige oppbevaringsmulighetene – for de av dere som har barn så vet dere hvor mye som må med selv på en kort, liten tur ut i nærområdet. Vi har valgt å la styret være på vognen også i sykkel- og skimodus, og jeg er litt usikker på om det faktisk er mulig å ta det av. Estetisk ser det kanskje litt rart ut med dette styret bak, men det har vist seg å være veldig praktisk i de situasjonene der vi har vært nødt til å løfte vognen av ulike grunner, for eksempel når vi på ski skal krysse en grusbelagt vei.

Jeg anbefaler på det sterkeste å investere i utstyr som gjør at dere som familie kan skape mange fine, aktive opplevelser sammen – også etter at barn har kommet i hus. Samtidig sender jeg en varm, takknemlig tanke til lille Mathea som er så snill og tålmodig, og lar oss få alle disse fine opplevelsene sammen.

det er opplevelsene vi har sammen som gir de beste minnene!

Følg meg gjerne på Instagram under navnet «siljestensrud»

Nyt siste rest av snø og vinter!

/silje

Nettbutikken: