Lørdag 17. september var det endelig klart for manges målsetting og høydepunkt denne sesongen, nemlig Oslo Maraton. Solen strålte fra skyfri himmel og vi fikk oppleve den folkefesten arrangøren drømte om. Etter å ha løpt maratondistansen de to siste årene, valgte jeg i år å stille til start på halvmaraton.
Min målsetting var å sette ny personlig rekord og løpe under 1:15. Jeg er vanligvis en «slow starter» og foretrekker derfor å åpne forholdsvis kontrollert. Da opplever jeg en bedre følelse underveis og kan justere farten ved behov. Dersom jeg åpner for hardt, går gjerne luften ut av ballongen etter hvert og tidstapet mot slutten av løpet blir gjerne større enn gevinsten av en hard åpning. Derfor planlegger jeg gjerne en jevn fart som jeg kan holde hele veien. For å løpe halvmaraton på 1:15, må man ha gjennomsnittsfart på i underkant av 3:33 min/km, det vil si 16,9 km/t. Derfor var planen min å ligge på rundt denne farten hele løpet. Samtidig visste jeg at siste halvdel av traseen var tyngre enn første halvdel. Derfor kunne det være en fordel å ligge litt på forskudd i første del av løpet.
Med utgangspunkt i det ovennevnte, forsøkte jeg meg på en kontrollert åpning uten å bli dratt med i dragsuget av løpere ruset på adrenalin. Det gikk sånn helt middels. Følte jeg åpnet forholdsvis hardt, men flere titalls løpere fosset forbi i starten. Jeg passerte første kilometer på 3:16, altså et stykke foran skjema. Likevel følte jeg ikke at jeg kunne starte noe roligere da flere av konkurrentene allerede var langt foran. Etter noen kilometer virket det riktignok som den verste adrenalinrusen hadde gitt seg hos en del, og jeg innhentet etter hvert flere løpere.
Ved Skøyen oppdaget jeg en blå singlet rundt 50 meter foran meg med påskriften «Oslo Sportslager». Jeg fant raskt ut at dette var Lars Petter Stormo. I løpet av kort tid bestemte jeg meg for å tette luken opp til hans gruppe. Jeg tok et skikkelig magadrag og kom meg opp til dem. Etter 5 km passerte jeg som nummer 39 på tiden 17:51. Jeg var tilfreds med dette, kroppen føltes pigg! Med Lars Petter i front innhentet vi stadig nye løpere. 10 km passerte vi på 35:04 og jeg var fortsatt i flytsonen med god kontroll på både puls, tid og fart.
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Ut mot Sørenga og Grønlia tok vi igjen en ny gruppe. Jeg prøvde å spare litt krefter for å kunne takle runden rundt Tøyen og Botanisk hage på en best mulig måte. 15 km ble passert på tiden 52:55 og en foreløpig 20. plass. Siste 6 km var forholdsvis tunge, men jeg er fornøyd med avslutningen og følte jeg klarte å avslutte med stil. Jeg passerte målstreken på 1:14:49 som medførte en personlig bestenotering på ett (!) helt sekund. Full kontroll der altså. Tiden holdt til en 19. plass totalt.
Av ernæring underveis i løpet drakk jeg Squeezy Energy Forti Drink i tillegg til mye vann ved drikkestasjonene. Vedrørende sko benyttet jeg Adidas Adizero Adios Boost, en ypperlig konkurransesko.
Til slutt vil jeg takke arrangøren for et herlig arrangement og alle tilskuerne som lagde hyggelig stemning rundt om i løypen. Og takk til Lars Petter for strålende drahjelp og samarbeid! Neste løp på programmet for min del er Hytteplanmila 22. oktober.
Fullstendig resultatliste: http://live.ultimate.dk/desktop/front/index.php?eventid=2990
Og for de som er glade i tall, her er mine passeringstider underveis:
– Milslukernambassadør, Andreas Ree.
