Ida’s Birkentips

Tro det eller ei, jeg har faktisk syklet Birkebeinerrittet. Eller FredagsBirken for å være eksakt. Personlig syns jeg det var ganske tøft, så jeg tenkte jeg skulle dele litt av mine tips for at du skal få en hyggeligere opplevelse enn det jeg hadde.

Disse tipsene går derfor til alle de stakkars jentene som er blitt overtalt, veddet imot, presset av en eller annen fyr de er så forelska i, til å stå på startstreken i Rena for første gang:

• 1. Ikke gjør det.

Det er virkelig helt grusomt, så ikke gjør det! Selg billetten din på Finn og la hele rittet gå i glemmeboka. Jeg er sikker på at du har andre kvaliteter som kan imponere like mye som å komme seg over fjellet fra Rena til Lillehammer, så ikke gjør det! Det finnes noen unntak: Vet du ca hvor lang tid du bruker på å sykle 8,6 mil? Har du tidligere forsøkt å sitte det antall timer på sykkelsetet, og syns at det var helt ok, så trå i vei alt du kan. For min del hadde jeg veldig mange korte turer i forkant, men jeg manglet de lange turene. Jeg hadde aldri sittet på sykkelsetet mer enn tja, 3 timer? i strekk og det var fryktelig dumt gjort. Det kan nesten ikke beskrives hvor smertefullt det var, ikke fordi jeg var sliten i pusten eller beina, men fordi jeg hadde så uendelig vondt i ryggen, nakken, skuldrene, ja, det verket i hele kroppen bare fordi jeg satt på sykkelen.

• 2. Lag en god allianse.

Siden du fortsatt leser antar jeg at du velger å ignorere mitt første råd, men kom ikke i ettertid å si at jeg ikke advarte deg. Så! For at dette skal bli en litt enklere affære så er du nødt til å alliere deg med gode støttespillere. Han  som har overtalt deg til å gjøre dette må selvfølgelig stille opp. Men du trenger flere. Du trenger en sjåfør, som i tillegg til å kjøre deg til start og hente deg i mål, langer deg underveis. Det er begrensede muligheter i et ritt som Birken, men det går. Jeg snakker ikke om å lange sportsdrikke for at du skal kunne prestere best mulig, men du trenger en fluktmulighet ca halvveis, et sted å bytte eller kaste klær, en som venter på deg, heier, tvinger deg til å fortsette, eller kanskje kjører deg hjem. I tillegg til sjåføren bør du ha noen å sykle sammen med. Jeg hadde mamma. Hun er supersprek og har syklet Birken og en haug av andre ritt i årevis. Verdien av en kjentmann underveis er ubeskrivelig! Det er god motivasjon i å vite akkurat hvor mange svinger det er til toppen, hvor bratt neste bakke er, hvor langt det føles til neste matstasjon osv. Ikke minst så er det alltid hyggeligere å dele en opplevelse, selv om opplevelsen er grusom.

• 3. Bli venn med sekken din.

Hvis du ikke allerede nå har trent masse med 3,5 kilos sekk på ryggen, så må jeg bare henvise tilbake til tips nr 1. Du må altså øve med sekk. Kanskje har du tenkt at 3,5 kg er lett som en plett? Det er bare en brøkdel av hva du går på tur med? Eller så veier ungen din det doble og han får sitte på ryggen rett som det er? Ha! Bare vent du, den sekken kommer til å føles som roten til alt ondt her i verden, og mang en gang vil du forbanne den kongsønnen for at han ikke var prematur. Pakk den sekken du skal sykle Birken med, fyll den til den veier 3,5 kg, ta den på ryggen og sykle deg en laaaang tur. Ole-Christian skrev en sekk-guide i fjor. Les den HER! Jeg vet ikke hvor revolusjonerende sekk-industrien har vært det siste året, men ta høyde for at det kan ha kommet andre produkter på markedet. Spør på Milsluker’n.

• 4. Planlegg garderoben godt.

Studer værmeldingen slavisk, og ta høyde for at den er helt feil! Jeg husker hvor desperat jeg var etter å få av meg varme skotrekk, lange armer og bein, men at jeg var for sliten og nervøs til å stoppe og ta de av. Jeg tror jeg ville foretrukket å måtte stoppe for å kle på meg, altså heller fryse litt på startstreken. Forøvrig må du ha en god sykkelbukse. Kvalitet koster, men gjør for all del underlivet ditt en tjeneste og bruk noen tusenlapper på en bra bukse. Jeg syklet med Assos-bukse, de er dyre, men verdt hver krone. Spør på Milsluker’n, de veit helt sikkert om noe bra! Pass på å teste antrekket på noen skikkelige turer i forkant. En bitteliten merkelapp kan lage et helvete dersom den gnisser en millimeter underveis.

• 5. Ikke legg planer etter målgang.

Ikke tro at du kommer til å orke å gå ut å spise middag, eller for den saks skyld, lage middag. Ikke sats på å kjøre hjem igjen alene, eller dra videre på hyttetur med noen andre, enn folk som syns det er greit at du sover hele kvelden. Har du lyst til å være med på Birken-festen (som jeg er myyyye bedre på enn å sykle Birken!!), så håper jeg du skal sykle fredag og ikke lørdag. Selv sovnet jeg før vi hadde kjørt ut fra parkeringsplassen, og jeg hadde store vansker med å klare å stå opp, selv dagen etterpå. Jeg var utslitt, rett og slett, og hadde ingen glede av verken god mat eller vin, hyggelig selskap eller trøstende ord. Det er litt som å være skikkelig fyllesyk, du vil aller helst ligge krøllet sammen i fosterstilling og vente stilltiende på at alt det fæle skal gå over.

• 6. Vær snill og blid!

Ja, vær snill og blid! Du kommer uansett ikke til å vinne, og du sykler ikke noe fortere hvis du er sur og utrivelig. Ser du en stakkar som sliter litt mer enn deg opp en bakke, så hei litt på han da vel! Ikke skrik ukvemsord fordi en er litt treg med å holde høyre, eller kløner det til foran deg så du selv må stoppe opp. Ser du noen tryne, ja så skal du selvsagt stoppe og sjekke at det gikk bra. Jeg har ikke syklet så mange ritt, men jeg har hjulpet til med å skifte slanger, lånt bort verktøy og jeg har heiet så vanvittig mye på folk rundt meg i løypene. Du kan godt le, og si at jeg mangler konkurranseinstinkt, men ærlig talt: Verken du eller jeg bidrar med sterke tider på resultatlistene, så vær i det minste en bidragsyter til god stemning underveis.

Det var det hele! Alle mine beste råd til deg som sykler Birken for første gang, uten egentlig å være godt nok forberedt på utfordringen som venter.

Bare en ting til: Vær stolt! Fy søren, så flink du er! Blås i den dumme tida de setter setter bak navnet ditt på resultatlista, bare vær så himla stolt over at du i det hele tatt sto på startstreken, og kanskje til og med fullførte.

Og til deg,  som overtalte den stakkars jenta som ligger søvnløs natt til 27. august, vær enda stoltere! Ikke kom med råd om hvordan hun skal gjøre det bedre neste gang, eller påpek hva hun burde ha gjort, bare vær stolt.

God tur!