Dette skulle egentlig være en rapport fra sesongens store mål. Challenge Roth triathlon. Som er en «ironman distanse» med 3,8km svømming-180km sykling-42km løping.
Denne fantastiske konkurransen som jeg har vært med på 15 ganger tidligere.
I år har jeg satset kun på dette ene løpet og ikke deltatt på noe annet i sommer. Kun trent og forberedt meg til dette. Og det har jeg virkelig gjort bra. Har hatt en fantastisk god motivasjon i treninga gjennom hele vinter og forsommer. Har lagt mye i løping og sykling, og det har gått veldig bra. Spesielt på sykkel følte jeg meg sterkere enn på flere år. Svømming har jeg såvidt holdt igang, men hadde en plan med mye svømming siste 3 uker inn mot løpet. Det vet jeg av erfaring kan «booste» svømmeformen en god del.
Alt så egentlig ganske lyst ut helt til 3 uker før løpet. Jeg var i ferd med å gjøre unna en siste «monster helg» med trening, og skulle til å begynne å spisse formen skikkelig.
Da var ulykken ute og jeg falt ned fra en stige. Landa på ryggen og brakk 7 ribbein og en ryggvirvel. Min første tanke da jeg landa var: F… der røyk triathlon. Som dere skjønner lå løpet langt fremme i hodet????. I stedet ble det ambulanse, sykehusopphold og lang rekonvalesens.
Mitt mål var å komme under 9 timer. Har vært ganske nære på å klare det tidligere, men det er krevende. Jeg tror det hadde vært en sjanse i år, men som nevnt er det krevende og jeg er absolutt ikke sikker på at det hadde gått. Men jeg tror det hadde vært en god sjanse hvis det hadde vært topp forhold og jeg hadde hatt en topp dag. Uansett er det utrolig ergerlig å ikke få prøve.
Når det er sagt så er det bare en bagatell i forhold til en alvorlig skade. Når ulykken først har skjedd har jeg tross alt vært heldig. Det kunne nok gått mye værre. Prognosen er at jeg blir 100% frisk igjen.
Veien er målet sies det ofte. Noe jeg er helt enig i. Det er den daglige treninga som er selve drivkraften. Jeg er fornøyd med at jeg har gått (nesten) hele veien. Jeg har hatt gleden av mange fine treningsturer og kjenne at kroppen blir sterkere og formen er stigende. Jeg føler absolutt ikke at treningstimene er bortkastet. Dessuten vil fysisk god form ta meg raskere tilbake etter skaden.
Til slutt må jeg takke Milsluker’n Sport og alle som jobber der. Dere er fantastiske. Dere gir meg motivasjon og inspirasjon. Det er alltid kult å komme innom butikken både for å handle og prate????. Jeg har hatt gleden av å benytte meg av det beste utstyret. Levert av dere. Jeg er evig takknemlig????????????????????????.
Forhåpentlig kommer jeg sterkt tilbake, men akkurat nå ligger jeg bokstavelig talt nede med brukket rygg.
Hilsen Pål Cato Elshaug