Da har jeg unnagjort mitt første etapperitt i Norge, og Østerdalen leverte! Jeg har fra før syklet en god del etapperitt – det har faktisk blitt 13 stykker siden jeg for første gang sto på startstreken i Transalp i 2010. Det var jo påmelding til Transalp i 2010 som gjorde at jeg startet med sykling, og siden har det blitt etapperitt i Alpene, Colorado, Polen og Spania. Og for meg er dette noe av vitsen med å sykle: Oppleve nye ting, treffe hyggelige folk, se nye steder og sykle nye stier.. Så derfor var det ekstra moro å prøve et norsk etapperitt for å se om det var like moro å sykle etapperitt i Norge som i utlandet.
Det var egentlig et vanskelig valg å ta å sykle trans Østerdalen iår, da rittet var lagt til samme helg som Bukkerittet, Utflukt og Skjebergrittet.. Skulle veldig gjerne vært med på alt sammen. Men prioriteringer er viktig, og iår ble det Trans Østerdalen.
Selve rittet går over 3 dager med utgangspunkt i Tynset, der den siste dagen går over fjellet til Koppang. Det er en blanding av sti og grus, men veldig lett-kjørt terreng vil jeg si. Man kan sykle enten solo eller i lag på to.
Etappe 1: Tynset-Sparsjøvollen-Savalen-Tynset
Den første dagen var en kortere etappe på 55km fra Tynset. Egentlig en grei etappe skulle det være, men det ble kjørt hardt i den 5km lange grusbakken i starten og jeg merket at jeg ikke hadde syklet noe ritt siden Terrengsykkelrittet i slutten av mai. Men det var en god dag for å få kroppen igang til resten av rittet, med endel grus og noen fine stier. 300 startende var målet fra arrangøren, og med 291 startende var det et bra oppslutning om rittet.
Etappe 2: Tynsetterreng
Løypa på den andre etappen hadde lokalkjente Tor Halvor Bjørnstad Tuveng lagt til sine favoritt-stier i nærområdet. Denne løypa på 73 km gikk østover fra Tynset, og hadde veldig mange flotte stier i nasjonalparken. Et veldig spesielt terreng til tider, kontraster med hvit mose mot den grønne lyngen og en flott singletrack som slynget seg gjennom landskapet. På høyde med det beste i utlandet vil jeg si 🙂 Hadde lyst til å stoppe å ta bilder her, men var bare å gi gass på lettkjørte stier. En bra dag på sykkel, og moro å se nye områder!
Etappe 3: Tynset-Koppang
Den siste etappen gikk fra Tynset til Koppang. Etter tilbakemeldinger om en litt vel tøff siste etappe i fjordårets versjon hadde arrangøren kortet litt ned på løypa, som skulle være 110km. Høydemeterne var det mer diskusjon om dagen før, det ble først sagt at total stigning var 2500 høydemeter, men det ble siden endret til mellom 1300-1500 høydemeter.. Klokka mi i mål viste 113.6km og 1879 høydemeter 🙂 Uansett var det en fin tur over Fonnåsfjellet, med flott utsikt når landskapet åpnet seg over fjellet. En god del «transport» på grus og asfalt, så viktig å finne en god gjeng å sykle med. Vi var en fin gjeng, og spesielt bra når man sykler i felt og noen sier “sjå den fine naturen”.. Den siste biten med sti (var det Varpåsen tro??) ned til Koppang var utrolig moro! Da har man nesten glemt at man har kjørt så mange mil på grus..;) (Fant ikke noe bilde fra årets ritt her så tillater meg å lime inn ett fra fjordårets versjon – var like fint iår.)
Rittet endte med seier i kvinner elite. Veldig gøy, selv om jeg gjerne skulle sett en enda større eliteklasse i dette rittet neste år. Tor Halvor Bjørnstad Tuveng gikk av med seieren i herreklassen.
Til sist vil jeg si meg imponert over alle som var med på å få dette rittet i stand. Arrangementet var godt arrangert, med bra merkede løyper og mange funksjonærer i løypa. På matstasjonene var de på hugget til å gi slitne syklister litt påfyll før de raste avgårde – veldig bra!
