Det Amerikanske Birkebeiner rennet ble arrangert lørdag den 20.2.2016. Det var påmeldt ca. 10.000 deltagere og det unike med rennet er at det arrangeres både i klassiske og fristil samtidig. Alle startet i puljer med fem minutters intervaller. Klassisk for seg og friteknikk for seg. Trassene gikk mer eller mindre parallelt gjennom hele rennet. Dette uten at det oppsto konflikter underveis etter hva jeg erfarte. Snarere tvert i mot.
Det var uvant og ikke minst motiverende å motta hyggelige tilrop fra både klassisk og friteknikk løperne som passerte meg, eller som jeg passerte underveis. Her fikk jeg en ny opplevelse. Her lærte jeg noe, dette var uvant kost for en nordmann med nummer på brystet.
Vel har jeg fått hyggelige heiarop av tilskuere langs løypa både i Vasaloppet, Marcialonga og Birkebeineren opp gjennom årene, men ikke fra dem jeg har konkurrerte med. Ei har jeg gjort det samme tilbake heller. Dette var en vekker som gjorde det både hyggeligere og lettere underveis. «Uncel Sam`s» disipler ga meg en vekker. Neste renn jeg deltar i skal jeg gjøre som dem.
Den klassiske løypetrassen var variert og fin å gå. Mye opp og ned, relativt lite sammenhengende hvile. De jeg snakket med som hadde gått friteknikk delen hadde også den samme erfaringen.
Uken i forkant av rennet var det svært så kaldt. Værskiftet kom dagen i forkant. Det var synd, men et realt klisterføre kan også gi gode ski og opplevelser. Det gjorde det også denne gangen.
Arrangørene var dyktige. God logistikk i alle ledd fra utdeling av start nummere, til henting av tøy sekk etter rennet. Rikelig med mat/drikke stasjoner, med personell som gjorde alt de kunne for å gi oss alle en god opplevelse.
Dette rennet tør jeg anbefale andre å delta i. Ekstra hyggelig for alle oss fra Norge, Sverige eller Finland fordi her var det mange som hadde skandinaviske røtter.
Ekstra takk til Joe og Cheri Hoida som hadde en miniutgave av Milslukern til disposisjon for oss.
Tore Saupstad
Kategorier