Jeg syns det er moro å prøve nye ting iblant, og ifjor debuterte jeg i Trollveggen triatlon. Med fantastiske rammer i Romsdalen tror jeg dette går inn på lista over en av Norges flotteste konkurranser. Man svømmer først 1200m i Isfjorden, så sykkel 34km til foten av Trollveggen og opp Trollstigen, og til slutt løping opp til Stabbeskaret på kanten av Trollveggen. Familien Merlid har lenge vært ildsjeler for dette arrangementet, og det var hyggelig at Norsk Fjellfestival tok over stafettpinnen iår!
Jeg lærte meg litt crawl for noen år siden, men er ingen svømmer for å si det sånn.. Ifjor var jeg klart svakest på svømmingen. Siden ifjor har jeg hatt hele tre svømme-økter, så strategien var å gå “all-in” på sykkeletappen iår også og håpe at jeg kom meg gjennom svømme-etappen på et eller annet vis..
Hele vennegjengen var påmeldt iår også, veldig hyggelig! Vi var litt spente på svømme-etappen da det lå an til dårlig vær og kaldt vann.. Jeg ble lettet da de på ritt-dagen annonserte at svømminga ble kortet ned til 600m på grunn av vanntemperatur på 12 grader. Det ble plutselig sol også så da var det ikke stort å klage over. Bortsett fra denne vanntemperaturen da..
Vi ventet til siste 5 minutter med å hoppe i vannet. Jeg trodde det første sjokket da man hoppet uti skulle være verst men dette gikk greit nok. Men da startskuddet gikk og vi begynte å svømme fikk jeg en ny opplevelse av å ikke klare å puste ut under vann! Lungene liksom bare nektet i det kalde vannet. Så svømmingen (eller badingen som vi ikke-triatleter liker å kalle det..) forløp omtrent sånn: 10 crawletak mens jeg ufrivillig holdt pusten, gispe etter luft, svømme litt bryst, repeat. Etter å ha badet meg gjennom 600m kom jeg opp av vannet som dame nr 19, fire og et halvt minutt etter raskeste dame. Og hørte over høyttaleren mens jeg løp avgårde og kastet av meg våtdrakten at “nå har de fleste kommet seg opp av vannet…”
Sykkeletappen gikk som ventet bedre 🙂 Hentet en god del plasser i vekslingen, og fortsatte opphentingen i den slake oppoverbakken inn mot Trollveggen. Fint å ha litt punch i beina da 🙂 Tok ledelsen rett under Trollstigen og prøvde å kjøre jevnt tempo oppover. Ble litt hindret av en og annen campingturist men gikk stort sett greit. Og som ventet en flott utsikt!
På turistsenteret på toppen av Trollstigen var det veksling til løping, og så startet klyvingen oppover de første bratte fjellskrentene. Merket i beina at jeg ikke er så vant til denne overgangen (som jeg selvfølgelig heller ikke har trent på), og allerede etter første kneik merket jeg litt kramper i løpemusklene.. ikke så bra.. 😉 Fikk karret meg opp den siste bratte steinrøysa omtrent på alle fire, og var lettet da snøpartiet kom og man slapp å løfte beina så mye! (Så senere at jeg fikk 2. beste løpetid så helt gæærnt kan det ikke ha vært.)
Skjønte at seieren var sikret i siste snøfjell mot mål, da jeg ikke så noen andre bak meg. Veldig gøy! Flott målområde der arrangementskomiteen sto klar med Cola og hjemmebakte boller! Bra sørvis, altså! Fin tur ned igjen og bra avrunding av kvelden med Valkyrien Allstars konsert og fest i festivalteltet 🙂
Alt i alt et flott arrangement som jeg anbefaler på det sterkeste, og gjerne kommer tilbake til!
Dagens oppsett var Tarmaq Sworks sykkel og Innov8 løpesko, funket perfekt!
🙂 Kristin