I helgen har flere av oss på Team Milsluker’n vært på herlig Sørlands-samling og lørdag var vi klare for start i terrengrittet «Å i Heiane». Etter å ha nytt finværet fredag, skal det innrømmes at vi fulgte litt med på timesvarslet lørdag som spådde godt med nedbør, og som sikkert de fleste andre som tittet på Birkeland-varslet denne lørdag formiddag, var vi fornøyde med å se at vi i hvertfall skulle være tørre ut fra start. Trodde vi!
I et felt med fin størrelse gikk masterstarten ut av Birkeland i fint tempo, og Team Milslukern var godt representert med nesten fullt lag. Kjell Magnus, Torbjørn og Ola i menn elite med lengste distanse, Silje, Jeanette og Kristin i damer elite. I tillegg var også team-ledelsen godt representert ved Christian i master elite og Morten i master-klassen. I starten av rittet gikk det i fin fart på kupert og variert underlag, og Morten var ivrig i tet og var i et tidlig brudd! Men den tidligere nevnte ønskede «tørre starten» fikk en overraskende vending: Elva hadde steget i løpet av natten og etter det dypeste «vade-partiet» for dagen ble det litt kaos i feltet, med flere som måtte helt under vannet og fikk noen ufrivillige svømmetak 😉
Feltet har allerede begynt å slå sprekker, og jentene og guttene skiller også lag her.
Her er Ola’s opplevelse videre:
I dette partiet kom Torbjørn og jeg godt i fra det, og fikk en liten luke til resten av feltet. Torbjørn holdt farten, og ganske raskt kom også Christian Amdal opp til oss. Opp de lengste bakkene satte vi fin og kontrollert fart, og før de tekniske partiene i første halvdel av løypa kom Øyvind Bjerkseth opp til oss. I de tekniske partiene gikk det i god fart, og etterhvert var vi tre igjen i front som samarbeidet godt og holdt et bra tempo. Etter litt over halvkjørt ritt startet vi på delene med mye sti, og her økte farta igjen. Jeg kom meg ganske raskt litt avgårde fra Torbjørn og Christian, og derfra og til mål kjørte jeg hardt hele veien.
Det kalde været og mye regn gjorde det til en våt og kald opplevelse, men mange morsomme stier og utforkjøringer bidro til å opprettholde litt varme og god moral. Etter å ha pushet hardt var det morsomt å komme inn til årets første seier i NM-trøya, og jeg hadde en god dag på sykkelen i en overraskende morsom løype! Dagen ble også enda bedre ved at Torbjørn tar 3.plass og Kjell Magnus viser gode takter med sin 4. plass. Alt i alt en topp helg med laget!
Jeanette sin opplevelse:
Alle vi jentene var ivrige på å følge på guttene ut i fra start, og vi klarte å henge på i feltet de første 6-7 km. Etter «badingen» fikk jeg en luke til de andre jentene, og klarte så vidt å bite meg fast i en gruppe med noen av guttene. Det ble imidlertid holdt akkurat litt for høyt tempo, og med visshet om de ventende terrengpartiene og noe usikker på hva formen holdt til, så slipper jeg gruppa. Etter hvert som regnet kommer gjelder det for alle å jobbe jevnt på slik at man holder varmen. Jeg knoter litt og må av og på sykkelen en del ganger, men prøver å pushe på og holde en så jevn flyt som mulig. En morsom og variert løype gjør det til en fin opplevelse selv om det var veldig godt å se målseglet til slutt. Takk til arrangøren for en morsom og variert løype, her er det ingen tvil om at det er lagt ned ekte og god innsats. Moro også at vi totalt sett tar 5 av de 6 pallplassene i menn/kvinner elite. Stolt av å være en del av dette laget og vi gleder oss til neste mål, som er Montebellorittet 23.mai J
Ola sitt oppsett for dagen:
Specialized Epic S-Works maraton sykkel , utstyrt med XX1 drivverk og Shimano bremser. Kjørte med Specialized Fastrak S-Works dekk i 2.0 bredde med omtrent 25 psi dekktrykk. Et oppsett som for min del fungerer utrolig bra for min del og er perfekt for varierte terrengritt!
Jeanette sitt oppsett for dagen:
Specialized Epic S-Works, XTR oppsett. (2-delt) Jeg valgte også som Ola Specialized Fastrak S-Works dekk i 2.0 bredde, ca 22 psi dekktrykk.
Ha en herlig uke alle sammen!
Beste hilsener fra
Ola og Jeanette
2 svar til “Å i Heiane”
Flott ritt reportasje 🙂
Ser dere sykler på 2.o dekk og virker fornøyd med det, men trodde en slik forholdsvis krevende løype hadde vært bedre/mer behagelig med 2.2 dekk ?
2.2 dekk er bedre i de fleste tilfeller når det er terreng, men mange elitesyklister kjører fortsatt 2.0 dekk fordi det er lettere. Selv kjører jeg så bredt som mulig uansett med unntak av grusritt.
Ole Chr